Logikk er læra om lovene og reglane som gjer tenking, resonnement og argumentasjon gyldig («logisk»).
Den klassiske logikken går tilbake til Aristoteles si syllogismelære . Heilt sidan den gong har logikken vore ein av hovuddisiplinane i filosofien .
Den moderne logikken kan sporast tilbake til 1800-talet. Det var på denne tida at mellom andre George Boole , Augustus De Morgan og Gottlob Frege gjorde dei første forsøka på gi logikken ei matematisk framstilling (sjå boolsk algebra og formal logikk ). Den mest grunnleggjande greina i moderne logikk er setningslogikken . Andre greiner er predikat- , klasse- og relasjonslogikk .
I løpet av 1900-talet blei logikken utvida til å gi rom for uvisse og sannsyn . Dette resulterte i utviklinga av mellom anna fleirverdi- , fuzzy- og kvantelogikk .
Denne artikkelen er ei
spire . Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å
utvide han .
