Rouchouze seilte ut fra Le Havre den 29. oktober 1834 og ankom Valparaíso i Chile den 19. februar 1835. Etter å ha oppholdt seg noen måneder der, dro han videre til Mangareva på Gambierøyene den 9. mai 1835. Han døpte øyas konge Maputeoa og hans familie den 25. august 1836.[1] De hadde fått kristendomsyndervisning av øyas misjonærer, under ledelse av de franske picpuspatrene Honoré Laval og François Caret.
Fra februar 1839 til mai 1840 besøkte biskop Rouchouze øyene Nuku Hiva og Ua Pou. Han feiret den første pontifikalmessen på Marquesas på Tahuata den 6. februar 1839. Den 4. april 1839 fikk biskop Rouchouze dessuten velsignet grunnsteinen til St. Michael's Cathedral i Rikitea på Mangareva.[2] Han ankom så Honolulu den 14. mai 1840.[3] På Hawaii-øygruppen var da rettighetene til katolske ordensmedlemmer blitt gjenopprettet av Cyrille Laplace. Biskop Rouchouze hadde således kunnet bringe med seg flere misjonærer, og betrodde pater Louis-Désiré Maigret ledelsen av gruppen.
Død til sjøs
Étienne Jérôme Rouchouze døde i 1843 i en alder av 45 år under en skipsreise fra Europa til misjonsmarken i Stillehavet. Den 8.desember 1842 ble skipet Marie-Joseph velsignet i Saint-Malo i Bretagne. Kort etter seilte det ut derfra med Rouchouze, ledsaget av seks prester en subdiakon, syv legbrødre og ti ordenssøstre. Søster Caliste Le Gris døde under ferden over Atlanterhavet. De var ikke villige til å begrave henne til sjøs, og la til havn på Ilha de Santa Catarina inntil Florianópolis i Brazil og gravla henne der. Den 19. februar 1843[4] forlot Rouchouze og de øvrige misjonærene øya. Evaristo, en mangarevansk ungdom, var blitt syk, og han døde mens de enn var i Brasil. Skipet ble sist sett utenfor Falklandsøyene den 13. mars 1843. Rouchouze og hans følge ble aldri sett igjen og ble formodet å ha tapt livet til sjøs.[5][6]
