PROFILPELAJAR.COM

Det åttende Europaparlamentet ble valgt ved Europaparlamentsvalget i 2014 for en fem års valgperiode til nytt valg i 2019. Martin Schulz ble etter valget i 2014 valgt som Europaparlamentets president. Som ny president i 2017 ble valgt Antonio Tajani.

Etter valget i 2014 organiserte Europaparlamentet seg i sju politiske grupper. I 2015 lyktes det den franske politikeren Marine Le Pen og den nederlandske Geert Wilders, som begge sto utenfor parlamentet å etablere en åttende gruppe, som i dansk språkversjon het Nationernes og Frihedens Europa. Gruppen ble den minste i parlamentet med 34 medlemmer.^[1]^[2]

Politiske grupper i perioden

	Forkortelse	Politisk gruppe	Leder(e)	Etablert	Medlemmer 1. juli 2014	Medlemmer per desember 2018
	EVP	Det europeiske folkepartiets gruppe	Manfred Weber	1952	221	219
	S&D	Den sosialdemokratiske gruppen	Udo Bullmann	1952	191	187
	EKR	Europeiske konservative og reformatorer	Syed Kamall	2004	70	73
	ALDE	Alliansen av liberale og demokrater for Europa	Guy Verhofstadt	2009	67	68
	GUE-NGL	European United Left–Nordic Green Left	Gabriele Zimmer	1995	52	52
	Grüne/EFA	De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse	Ska Keller, Philippe Lamberts	1999	50	43
	EFDD	Europæisk Frihed og Direkte Demokrati	Nigel Farage	2014	48	43
	ENF	Nationernes og Frihedens Europa	Nicolas Bay, Marcel de Graaff	2015	—	34
	NI	Partiløse («non-inskrit»)	—		52	23
Antall medlemmer i Europaparlamentet						751

Gruppene etter valget i 2014

Den største gruppen var den som utgikk fra Det europeiske folkeparti (konservativ/sentrum-høyre). Gruppen besto av 221 representanter fordelt på 43 nasjonale partier fra 27 medlemsland. Størst blant disse er CDU/CSU fra Tyskland, Les Républicains fra Frankrike, Borgerplattformen fra Polen, Partido Popular fra Spania, Forza Italia fra Italia og Fidesz fra Ungarn. Tyske Manfred Weber (CSU) ble valgt som gruppeleder.

Nest størst var gruppen Det progressive forbund av sosialister og demokrater (sosialdemokratisk/sentrum-venstre) som hadde 191 representanter fordelt på 33 nasjonale partier fra 28 medlemsland. Størst blant disse var Partito Democratico fra Italia, SPD fra Tyskland og Labour fra Storbritannia. Italienske Gianni Pittella (PD) ble valgt som gruppeleder, og i mars 2018 etterfulgt av Udo Bullmann, Tyskland.

Tredje størst var gruppen Alliansen av europeiske konservative og reformister (konservativ) som hadde 70 representanter fordelt på 18 nasjonale partier fra 15 medlemsland. Størst blant disse var Conservative Party fra Storbritannia og Lov og rettferdighet fra Polen. Britiske Syed Kamall (Conservative Party) ble valgt som gruppeleder.

Fjerde størst var gruppen Alliansen av liberale og demokrater for Europa (liberal/sentrum) som hadde 67 representanter fordelt på 31 nasjonale partier fra 21 medlemsland. Størst blant disse var MoDem fra Frankrike. Belgiske Guy Verhofstadt (VLD) ble valgt som gruppeleder.

Femte størst var gruppen Det europeiske forente venstre/Det nordiske grønne venstre (kommunister og venstresosialister) som hadde 52 representanter fordelt på 21 nasjonale partier fra 14 medlemsland. Størst av disse er Die Linke fra Tyskland og SYRIZA fra Hellas. Tyske Gabriele Zimmer (Die Linke) ble valgt som gruppeleder.

Sjette størst var gruppen De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse (miljøpartier og regionalister) som hadde 50 representanter fordelt på 25 nasjonale partier fra 17 medlemsland. Størst blant disse er Bündnis 90/Die Grünen fra Tyskland, Europe écologie–Les verts fra Frankrike. Fransk-tyske Daniel Cohn-Bendit og tyske Rebecca Harms ble valgt som gruppeledere. I desember 2016 ble det foretatt nyvalg med Rebecca Harms og Ska Keller som gruppeledere. Harms ble siden erstattet med Philippe Lamberts.

Den sjuende største gruppen var Europa for frihet og direkte demokrati (konservativ) og hadde etter siste valg 48 representanter fordelt på 7 nasjonale partier fra 7 medlemsland. Største partier i denne gruppen var United Kingdom Independence Party fra Storbritannia og MoVimento 5 Stelle fra Italia. Britiske Nigel Farage (UKIP) og italienske David Borrelli (M5S) ble valgt gruppeledere. Per 2018 var Nicolas Bay og Marcel de Graaff gruppeledere.^[3]

Etter valget i 2014 var det 52 representanter fordelt på 12 nasjonale partier fra 10 medlemsland som ikke var med i noen gruppe.^[4]

Fordeling etter medlemsland etter valget i 2014

Fordeling på sju partigrupper etter medlemsland etter valget i 2014:^[5]
Land	EPP	S&D	ECR	ALDE	GUE/NGL	G/EFA	EFDD	Andre	Sum
Tyskland	34	27	8	4	8	13	0	2 (NPD 1 & DP 1)	96
Frankrike	20	13	0	7	4	6	1	23 (FN)	74
Storbritannia	0	20	20	1	1	6	24	1 (DUP)	73
Italia	17	31	0	0	3	0	17	5 (LN)	73
Spania	17	14	0	8	11	4	0	0	54
Polen	23	5	19	0	0	0	0	4 (KNP)	51
Romania	15	16	0	1	0	0	0	0	32
Nederland	5	3	2	7	3	2	0	4 (PVV)	26
Belgia	4	4	4	6	0	2	0	1 (VB)	21
Hellas	5	4	1	0	6	0	0	5 (GD 3 & KKE 2)	21
Portugal	7	8	0	2	4	0	0	0	21
Tsjekkia	7	4	2	4	3	0	1	0	21
Ungarn	12	4	0	0	0	2	0	3 (Jobbik)	21
Sverige	4	6	0	3	1	4	2	0	20
Østerrike	5	5	0	1	0	3	0	4 (FPÖ)	18
Bulgaria	7	4	2	4	0	0	0	0	17
Danmark	1	3	4	3	1	1	0	0	13
Finland	3	2	2	4	1	1	0	0	13
Slovakia	6	4	2	1	0	0	0	0	13
Irland	4	1	1	1	4	0	0	0	11
Kroatia	5	2	1	2	0	1	0	0	11
Litauen	2	2	1	3	0	1	2	0	11
Latvia	4	1	1	0	0	1	1	0	8
Slovenia	5	1	0	1	0	1	0	0	8
Estland	1	1	0	3	0	1	0	0	6
Kypros	2	2	0	0	2	0	0	0	6
Luxembourg	3	1	0	1	0	1	0	0	6
Malta	3	3	0	0	0	0	0	0	6
TOTALT	221	191	70	67	52	50	48	52	751