«Ramø»-forliset var det norske lasteskipet DS «Ramø» som seilte på en eller to tyskeminer og forliste ved Henningsvær i Lofoten 21. april 1946. Femten av mannskapet omkom i ulykken.[2] Flertallet av de omkomne var fra Vestfold. Alle de omkomne unntatt én ble funnet.
Dampskipet «Ramø» ble bygget ved verftet Eltringhams Ltd. i Willington Quay i England i 1921. Skipet bar navnet DS «Asborg» til 1931 og deretter DS «Speed». I 1933 kjøpte rederiet Rolf Ursin Smith i Oslo skipet og ga det navnet DS «Ramø».[3][4] Ramø var ikke navnet på ei øy, men forbokstavene til rederfamilien: Rolf, Arne, Marie og Øystein.[5] Det var rederiets eneste skip.
Under hele andre verdenskrig seilte «Ramø» for krigsrederiet Nortraship. Skipet klarte seg bra, uten store uhell. Etter en strabasiøs tur i uvær over Nord-Atlanteren kom «Ramø» hjem til Norge ved årsskiftet 1945/1946 og anløp Brevik 31. desember 1945 og Tønsberg noen dager senere. Skipet ble liggende for reparasjon og vedlikehold ved Kaldnes Mekaniske Verksted i tre måneder.
Under verkstedarbeidet ble blant annet skipets degaussing-anlegg demontert. Degaussing (avmagnetisering) ble brukt for å hindre at magnetiske bunnminer skulle fange opp skipenes magnetfelt og eksplodere når skipene passerte minene, og slike anlegg var påbudt brukt av alle skip i Nortraship-fart under andre verdenskrig. Påbudet ble opphevet da krigen var slutt.[6]
Forliset
Henningsvær med Gullvikflaket til høyre for tettstedet
Foto: Michael Haferkamp
Tysk magnetisk bunnmine fra andre verdenskrig, kan ha vært tilsvarende som senket DS «Ramø»
15. februar 1945 hadde tyske skip lagt ut magnetiske bunnminer tre steder i Lofoten – ved Reine, Steine og Henningsvær. På Gullvikflaket ble det lagt ut sju slike miner. Disse minene var laget slik at de skulle uskadeliggjøre seg selv etter en viss tid, i dette tilfellet senest rundt 1. mai, men dette fungerte ikke. Det ble foretatt minesveiping og undersøking med dykker, uten at noen miner ble funnet, og Gullvikflaket ble åpnet for trafikk 22. november 1945.
Mens «Ramø» lå for anker på Gullvikflaket, ble skipet påskeaften 20. april innlastet med saltfisk fra fraktefartøy fra fiskeværet. Innlastingen skulle fortsette 2. påskedag.
Rundt klokka 22.00 1. påskedag 21. april eksploderte «Ramø». To eksplosjoner, den ene fra ei magnetisk bunnmine, den andre enten fra skipets dampkjele eller fra ei annen mine, ødela skipet og brakk akterdelen av. Akterdelen sank først, og resten av skipet sank i løpet av kort tid. De 14 av mannskapet som befant seg i akterdelen omkom sannsynligvis momentant. De andre ombord overlevde eksplosjonen og med unntak av én ble de reddet til lands i Henningsvær. Den siste døde før han kunne reddes. Alle de omkomne unntatt én ble funnet; det antas at fyrbøteren som ikke ble funnet kan ha vært på vei til akterskipet da skipet eksploderte.[7]
26 mann befant seg ombord i skipet da ulykken inntraff. Av disse var to loser som hadde vært med fra Kopervik. I tillegg til de 26 hadde én av mannskapet fått påskefri og gått i land på Brettesnes og dratt hjem til Fauske, mens tre hadde dratt inn til Henningsvær samme dag som ulykken skjedde og oppholdt seg i fiskeværet da det smalt.[8]
Vraket av «Ramø» ble liggende på sandbunn på 20 meters dybde. Skorsteinen og formasta ble stående opp av havet; i formasta ble det satt opp ei lykt. Skorsteinen ble etter hvert knekt ned av sjøen, mens formasta og brua på skipet ble sprengt bort og berget i 1970. Vraket ble populært blant sportsdykkere, som har tatt med seg mange suvenirer fra vraket.
Fem magnetiske bunnminer av samme type som sprengte «Ramø» ble funnet da det på nytt ble søkt etter miner på Gullvikflaket i begynnelsen av 1980-årene.[9]
Monument
Et anker fra «Ramø» ble berget i 1992, og en pengeinnsamling ble satt igang for å sette opp ankeret som monument over skipet i Henningsvær. Monumentet ble avduket 18. april 1993, med de tre fra skipet som fremdeles levde til stede.
