Fraktefartøy er skip som er beregnet på føring av last i nærsjøfart.
I Norge betyr dette typisk kystfart, stor kystfart (kysten pluss Sverige og Danmark) eller Nordsjøfart. Tradisjonelt er et fraktefartøy en mindre, ikke-spesialisert lastebåt uten passasjerinnredning som ikke går i rutefart, men løsfart/trampfart og eies av en selvstendig eier og ikke et større ruteselskap. Den norske frakteflåten har alltid vært dominert av rederier der reder og skipper gjerne er samme person.
De fire viktigste markedssegmentene for fraktefartøy i Norge er brønnbåt, kysttank, bulk og stykkgods.[1]
Fraktefartøyenes historie kan føres tilbake til jektefarten og lignende fart med fiskeriprodukter og andre råvarer fra landdistriktene inn til byene med diverse handelsvarer som returlast.
