Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.
Stykkgodsskipet «Cap San Diego» ved Überseebrücke i Hamburg.Kaffesekker som stykkgods i lasterommet til Cap San DiegoEt stykkgodsskip blir lastet med treverk i 1967.
Stykkgodsskip er skip spesielt tilpasset transport av stykkgods. De har gjerne heisekraner eller lasteramper for lastebil eller gaffeltruck for å anbringe lasten i skipets rom.
Ved utgangen av 2003 hadde verdens flåte av stykkgodsskip en total lastekapasitet på 94,8 millioner dødvekttonn noe som utgjør 11,1 % av den totale verdensflåten.[trenger referanse] Andelen av verdensflåten har gått sterkt tilbake de siste tiårene (30,2 % i 1970). På én side er det nå større avstand mellom råvareleverandørene og produsentene, derfor fraktes mer råvarer med tørrlasteskip til produserende land. På en annen side har spesialiserte containerskip tatt over store deler av transporten av ferdige varer fra produksjonsstedene til konsumentene.
Gjenkjennelse
Stykkgodsskipene finnes i mange ulike varianter avhengig av hvilken spesiell last de er beregnet på. De som har lasteluker på dekk, vil ha kraner for å laste og losse. Disse skipene vil typisk laste sekker eller ruller.
Andre igjen vil ha sideporter eller akter- eller baugporter for tilgang til lasterommene. Dette er typisk for kjøleskipene som kjører last på paller inn i lukkede lasterom med kjøleanlegg.
Nor-Cargo er en annen aktør som opererer skip for norske redere i Norge, mens Green Reefers har kjøleskip for transport av fisk fra Norge til kontinentaleuropa. Egil Ulvan Rederi oppererer stykkgodsskip.
.jpg)