PROFILPELAJAR.COM

Zanzibar
	; Flagg
Grunnlagt	26. april 1964
Hovedstad	Zanzibar by
Areal	2 643 km²
Befolkning	1 070 000 (2010)
Bef.tetthet	404,84 innb./km²
President	Hussein Ali Mwinyi
Visepresidenter	Seif Sharif Hamad; Seif Ali Iddi
Avhengig av	Tanzania
	Zanzibar på Commons

Zanzibar (arabisk: زنجبار Zanjibār) er en øygruppe og en autonom del av Tanzania i Øst-Afrika. Zanzibar består av hovedøyene Unguja og Pemba, samt mange mindre øyer som ligger rundt disse. Zanzibar ble tidlig besøkt av arabiske og portugisiske handelsfolk, og øygruppa var kontrollert av det omanske sultanatet på 1700- og 1800-tallet. Etter en periode som selvstendig sultanat ble øygruppa et britisk protektorat i 1890. Zanzibar ble til et selvstendig sultanat i desember 1963, og til en republikk etter en revolusjon ledet av John Okello i januar 1964. I april 1964 slo Zanzibar seg sammen med Tanganyika og ble Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar, omdøpt til Tanzania oktober samme år. Zanzibars hovedstad er Zanzibar by, og byens kjerne, Steinbyen på Zanzibar, står på UNESCOs verdensarvsliste.

Zanzibars hovedindustrier er krydder, raphia og turisme. Øyene produserer blant annet kryddernellik, muskat, kanel og svart pepper. På grunn av dette er øyene, sammen med Mafiaøya, også kjent som Krydderøyene. Økologisk er øyene kjent for den endemiske bladapearten zanzibarsk rød kolobus og den muligens utdødde zanzibarske leoparden.

Historie

Førkolonial historie

Fra 700–800-tallet omtales svarte som «zanj» av indere og kinesere. «bar» betyr land. Zanzibar betyr dermed «de svartes land». Omtrent på samme tid skapte stridigheter innen islam flyktninger. Noen av disse dro sjøveien og bosatte seg på Zanzibar og områdene rundt, blant annet Mombasa og øya Kilwa. Al-Mas'ud beskrev rundt år 900 i sine skildringer hvordan bantuer og arabere sammen deltok i Indiahavhandelen. Noen regner miksen av bantuer og arabere som opphavet til swahilifolket, mens andre hevder disse er ren bantu.

I 1154 skriver Al-Idris bok om sine opplevelser i Øst-Afrika. Dette er første gang det nevnes handel av slaver i tillegg til gull i området. Han skildrer videre at afrikanere og arabere forstår hverandres språk, og at det er tilreisende fra Oman som kjøper varene deres.

I 1497 ankom portugiseren Vasco da Gama Zanzibar. Han var på vei til India etter at veien rundt Afrika var funnet. I 1503 ble Zanzibar angrepet av portugiserne. Zanzibar klarte å samle så mye som 4000 menn i kano på kort varsel, men portugiserne vant enkelt fordi de hadde skytevåpen og kanoner. Zanzibar ble angrepet igjen i 1505, men i 1507 ga portugiserne opp ideen om å bruke øya som mellomstasjon og etablerte sin base Mosambik. På slutten av 1500-tallet kom portugiserne tilbake, og bygget en rekke festningsverk langs kysten og på Zanzibar. Med sin brutale framferd hadde portugiserne ved inngangen til 1700-tallet ødelagt den før så blomstrende handelstrafikken langs Øst-Afrikakysten som Zanzibar hadde vært en del av.

I 1728 inntok omanerne Zanzibar og kastet ut portugiserne. De ønsket kontroll over hele den østafrikanske kysten, og i 1798 undertegnet de en avtale med britene om samarbeid. Omanerne var aktive i slavehandelen som gikk gjennom Zanzibar, mens britene avsluttet sin slavehandel i 1807. I 1806 ble Seyyid Said sultan i Oman. Han sendte en hær som okkuperte kysten innenfor Zanzibar i 1837. Said kom selv fra Oman for å forhandle fram fred, men alle de lokale lederne «forsvant» og han ble det eneste lederalternativ. Said merket seg at nesten all hans inntekt kom fra kysten og ikke Oman, og flytter hovedstaden til Zanzibar i 1840. USA (1837), Storbritannia (1841) og Frankrike (1844) etablerte konsulater der.

På 1800-tallet ble det organisert store handelskaravaner med hundrevis av afrikanske bærere fra Zanzibar med start fra Bagamoyo til innlandet og de store sjøene Victoriasjøen og Tanganyikasjøen. Med seg tilbake til Zanzibar brakte de arabiske handelsmennene som ledet ekspedisjonene i hovedsak elfenben og slaver. Den mest kjente handelsmannen var Tippu Tip. Gjennom denne trafikken ble språket swahili spredt som handelsspråk over hele regionen. Det skjedde også en spredning av islam til innlandet.

I 1856 omkom Said i et havari på vei til Oman. Zanzibar og Oman ble splittet da sønnene hans skulle overta. I 1890 ble Zanzibar britisk protektorat.

Postkolonial historie

I 1957 ble politiske partier lovlig på Zanzibar, og Afro-Shiraz Party, Zanzibar National Party og Zanzibar and Pempa Peoples Party ble stiftet. I 1963 ble det første valget avholdt og Afro Shiraz vant dette, men fikk ikke flertall. I 1964 brøt Zanzibar-revolusjonen ut, og sultanene ble drevet bort. Det ble inngått en union med Tanganyika, og republikken Tanzania ble dannet.