Wei-dynastiet (kinesisk: 魏; pinyin: Wèi, Wade-Giles: Wei; 220–265) var ett av de tre riker som oppstod i Kina da Han-dynastiet falt fra hverandre. Ettersom det også er andre Wei-dynastier og -stater i kinesisk historie, kan man for klarhets skyld omtale dynastiet som «Cao Wei». Kjerneområdene for Wei-riket var på den kinesiske sentralslette. Det omfattet ellers områder som svarer til de nåværende provinser Gansu, Hebei, Henan, Liaoning, Shaanxi, Shandong og Shanxi. Hovedstaden var Luoyang, som forut hadde vært det senere Han-dynastiets hovedstad.

Da det glapp for Han-dynastiets herskere, erobret Cao Cao det nordlige Kina. Han hadde vært kansler for den siste av Han-keiserne, Xian, og ble utnevnt i 213 til fyrste av Wei (魏公; Wèi Gong), og i 216 til prins/konge av Wei (魏王; Wèi Wang).

I 220 døde Cao Cao. Hans sønn og arving Cao Pi etterfulgte ham som konge av Wei og keiserlig kansler, men allerede samme år avsatte han keiser Xian og utropte seg selv til keiser av Wei-dynastiet. De sørlige krigsherrene Liu Bei og Sun Quan avviste dette nokså snart, og begge utropte seg selv til keisere. Liu Bei grunnla i 221 Shu Han (Shu-dynastiet) som etter egen selvforståelse var den direkte etterfølger av Han-dynastiet, og Sun Quan grunnla i 222 Wu-dynastiet.

Til å begynne med spilte Xiahou- og Cao-familien en viktig rolle i Wei, men etter hvert ble deres makt svekket, mens Sima-familien, som stilte med kansleren, ble stadig mer sentral. Opphavet til denne utviklingen er knyttet til Sima Yi, øverstkommanderende for Wei-hær. Han avverget med hell erobringstoktene fra rikene Wu og Shu; ingen av de fem nordekspedisjonene som Shu-kansler Zhuge Liang stod bak nådde sine mål. I 249 styrtet Sima Yi kansler Cao Shuang og ble selv regent for keiser Cao Mao. Demed la han grunnlaget for Sima-familiens makt.

Wei erobret Shu Han i 263. To år etter erklærte Wei-kansler Sima Yan den siste Wei-keiser Cao Huan for avsatt, og grunnla Jin-dynastiet.

• Wei-Dynastiets stamtavle

• Rafe de Crespigny: Generals of the South, Canberra 1990
• John E. Hill: «The Peoples of the West from the Weilue 魏略», i Yu Huan 魚豢: A Third Century Chinese Account Composed between 239 and 265., 2004. Draft annotated English translation Arkivert 15. mars 2005 hos Wayback Machine..
• Chen Shou: "Sanguo Zhi Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine."
• de Crespigny, Rafe (1991). «The Three Kingdoms and Western Jin: A History of China in the Third Century AD ~ I» (PDF). East Asian History. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2016. Besøkt 26. januar 2018. 
• Bielenstein, Hans (1947), «The census of China during the period 2–742 A.D.», Bulletin of the Museum of Far Eastern Antiquities 19: 125–163 
• Ge Jianxiong, 中国人口史 (History of the Population of China) vol 1. Shanghai: Fudan University Press, 2002. ISBN 7-309-03520-8
• San, Tan Koon (2014), Dynastic China: An Elemental History, The Other Press, ISBN 9839541889 
• Kang-yi Sun Zhang; Stephen Owen, red. (2010). The Cambridge History of Chinese Literature. Cambridge University Press. s. 116–198. ISBN 9780521855587. 
• Theobald, Ulrich (2000), Chinese History – Three Kingdoms 三國 (220–280), http://www.chinaknowledge.de/History/Division/sanguo.html, besøkt 7 July 2015 
• Ward, Jean Elizabeth (2008), The Times of Lady Dai, Lulu.com, ISBN 9781435732308 
• de Crespigny, Rafe. "To Establish Peace: being the Chronicle of the Later Han dynasty for the years 201 to 220 AD as recorded in Chapters 64 to 69 of the Zizhi tongjian of Sima Guang". Volume 2. Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. Faculty of Asian Studies, The Australian National University, Canberra. 1996. ISBN 0-7315-2526-4.

• (en) Cao Wei – kategori av bilder, video eller lyd på Commons