Cáo Máo (hanzi: 曹髦; født 241, død 260), stilnavn Yànshì (彥士), formelt også kjent under hans posthume tittel Hertug av Gāoguìxiāng (高貴鄉公; Gāoguìxiāng Gōng), var den fjerde keiseren av Cao Wei-dynastiet i de tre rikers tid i Kinas historie. Han var en av sønnene til Cao Lin, som igjen var sønnen til Cao Pi, Wèis grunnlegger og Cao Caos andre sønn. Cáo Máo hadde aldri reel makt i sin regjeringsperiode, men ble dominert av Sima Yis to sønner, Sima Shi og Sima Zhao. Máo ble beskrevet som intelligent og omhyggelig, og han gjorde gjentatte forsøk på å ta tilbake makten fra Sima-klanens regenter, men mislyktes. I 260 ble han drept i et mislykket kupp mot Zhao. Etter sin død fikk han den posthume rangen hertug i stedet for keiser.
