Vladimir Asjkenazi

Vladimir Asjkenazi
Født6. juli 1937[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Nizjnij Novgorod[5]
BeskjeftigelseKlassisk pianist, dirigent, komponist, pianist Rediger på Wikidata
Embete
  • Sjefdirigent (Tsjekkisk Filharmonisk Orkester, 1996–2003) Rediger på Wikidata
Utdannet vedCentral Music School
Konservatoriet i Moskva
BarnDimitri Ashkenazy
NasjonalitetRussland (–1962)
Island (1972–)
Utmerkelser
7 oppføringer
Verdienstorden des Landes Berlin
Artis Bohemiae Amicis-medaljen (2009)
Vinner av dronning Elisabeth-konkurransen (1956)
Æresdoktot ved Universitetet I Sydney
Æresdoktor ved Royal College of Music (2015)[6]
Sibelius Medal
Storkors av Den islandske falkeorden (2018)
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentPiano
Aktive år1945
PlateselskapDecca Records
Nettstedhttp://www.vladimirashkenazy.com/index.php
IMDbIMDb

Vladimir Davidovitsj Asjkenazi (russisk: Владимир Давидович Ашкенази; født 6. juli 1937 i Gorkij) er en russisk-islandsk pianist[7] og dirigent. Han er en av de mest anerkjente og allsidige musikerne i sin generasjon, med et stort repertoar som spenner fra barokk til samtidsmusikk. Han har også vært sjefdirigent for flere ledende orkestre, blant annet Philharmonia Orchestra, Royal Philharmonic Orchestra, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin og Sydney Symphony Orchestra[8]

Ashkenazy ble født i Gorkij (nå Nizjnij Novgorod) i 1937, som sønn av en jødisk komponist og en russisk-ortodoks skuespillerinne. Han begynte å spille piano som seksåring, og studerte ved musikkskolen og konservatoriet i Moskva med blant andre Lev Oborin. Han vant flere internasjonale konkurranser, som Chopin-konkurransen i Warszawa i 1955, Dronning Elisabeth-konkurransen i Brussel i 1956 og Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva i 1962 (sammen med John Ogdon)[8]

I 1961 giftet han seg med den islandske pianisten Þórunn Jóhannsdóttir, som han møtte på konservatoriet i Moskva. På grunn av de politiske forholdene i Sovjetunionen bestemte de seg for å flytte til Vesten i 1963, og bosatte seg først i London og senere i Reykjavík. Ashkenazy fikk islandsk pass i 1972, og har siden 1978 bodd i Sveits. Han har seks barn, hvorav fire er musikere12

Som pianist har Ashkenazy spilt inn et stort antall verker, særlig av russiske og romantiske komponister som Chopin, Schumann, Skrjabin, Rachmaninov og Sjostakovitsj. Han har også spilt inn alle klaverkonserter av Beethoven, Brahms, Rachmaninov og Prokofjev, samt mye kammermusikk med partnere som Itzhak Perlman og Lynn Harrell. Han har vunnet flere Grammy-priser for sine innspillinger, samt andre utmerkelser som Islands falkeorden[8]

Som dirigent begynte Ashkenazy sin karriere på 1970-tallet, og har siden ledet mange fremragende orkestre over hele verden. Han har vært spesielt opptatt av å fremme nordisk musikk, blant annet ved å spille inn alle symfoniene av Sibelius og Nielsen. Han har også vært involvert i flere musikkfestivaler og utdanningsprosjekter, som Reykjavik Arts Festival og Verbier Festival Academy[8]

Ashkenazy er kjent for sin musikalske intelligens, følsomhet og teknikk, samt sin varme personlighet og humor. Han har blitt beskrevet som en "levende legende" og en "musikalsk skatt" av kritikere og kolleger.

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Vladimir Ashkenazy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vladimir-Ashkenazy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Wladimir Ashkenazy, Munzinger IBA 00000011838, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Vladimir Davidovič Ashkenazy, Proleksis enciklopedija-ID 9603[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.rcm.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Jean-Pierre Thiollet, 88 notes pour piano solo, "Solo nec plus ultra", Neva Editions, 2015, p.50. ISBN 978 2 3505 5192 0.
  8. ^ a b c d Svendsen, Trond Olav (15. april 2020). «Vladimir Ashkenazy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. juli 2023. 

Eksterne lenker