PROFILPELAJAR.COM

	Vitenskapsåret 1664
	1662 \| 1663 \| 1664 \| 1665 \| 1666
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1664 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1664.

Astronomi

9. mai – Robert Hooke oppdager Jupiters røde flekk^[1], og Gamma Arietis, det første triple stjernesystem, i stjernebildet Væren.
Giovanni Alfonso Borelli observerer kometen C/1664 W1.^[2]
Adrien Auzout observerer kometene dette og følgende år, og bruker dette til å fastslå om banenen deres er elliptiske eller parabolske.

Blaise Pascal får publisert posthumt en avhandling om trekanters egenskaper.^[3]

René Descartes' avhandling «Traité du monde et de la lumière» (Om verden og lyset), der han forsvarer det heliosentriske verdensbildet blir utgitt posthumt. Opprinnelig skrevet i 1633, unnlot Descartes publisering pga. Galileo Galileis rettssak og straff.
Nicolaus Mercator får publisert «Hypothesis astronomica nova» (Nye astronomiske hypoteser), der han diskuterer Keplers lover.

Francesco Redi får publisert «Osservazioni intorno alle vipere» (Observasjoner av hoggormen), der han tilbakeviser holdninger til slangegift.

^ «Jupiter - The Great Red Spot». Enchanted Learning. Besøkt 24. november 2011.
^ Han observerer kometen C/165 F1 året etter, og publiserer observasjonene da: Steven N. Shore, « Borelli, Giovanni Francesco Antonio Alfonso », dans Thomas Hockey et al., Biographical encyclopedia of astronomers, Springer, 2007, s. 150.
^ Crilly, Tony (2007). 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. s. 53. ISBN 978-1-84724-008-8.