Vitenskapsåret 1567 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1567.

• Jacques Besson fikk publisert avhandlingen «Cosmolabe», et påtenkt instrument for navigasjon, kartografi og astronomi. Paris.

• Lodovico Guicciardini fikk publisert verket «Descrittione di Lodovico Guicciardini patritio fiorentino di tutti i Paesi Bassi altrimenti detti Germania inferiore» (Beskrivelse av hele Nederland, også kalt nedre Tyskland). Antwerpen.

• Pedro Nunes fikk publisert løreboken «Libro de algebra en arithmetica y geometria» (Bok om algebra for aritmetikk og geometri)^[1]. Antwerpen.
• Fabrizio Mordente fikk publisert en avhandling på ett ark med en tegning av «det proporsjonale åttekantede kompasset». Kompasset er et to-armet instrument med pekere for å kunne måle sirkelens omkrets, areal og indre vinkler.^[2] Venezia.

• Denis Zachaire fikk publisert avhandlingen «Opuscule très excellent de la vraye philosophie naturelle des métaux» (Ypperlig pamflett om metallenes sanne naturfilosofi)^[3] posthumt, der han hevder å ha oppnådd transmutasjon. Pau.

• To verk av Paracelsus ble publisert posthumt:
  • «Von den Krankheiten so die Vernunft Berauben» (Om sykdommene som berøver fornuften). Basel.
  • «Philosophia magna, tractus aliquot» (Stor filosofi, noen utløp), med filosofiske betraktninger om sammenhenger mellom det synlige og det usynlige. Köln.
• Jean Fernels hovedverk «Universa medicina» i sytten bøker ble publisert posthumt. Verket er det første som benytter termen fysiologi og ble senere trykket i 30 opplag^[4]. Paris.

• 15. januar − Franciscus Aguilonius (død 1617), spanskættet belgisk matematiker, arkitekt og fysiker.
• Ukjent dato − John Parkinson (død 1650), engelsk botaniker.

• 19. april - Michael Stifel (født om lag 1487), tysk matematiker.