Victorinus Strigel var sønn av legen Ivo Strigel. Han studerte ved universitetet i Freiburg i oktober 1542 og fortsatte til universitetet i Wittenberg for å studere filosofi og teologi. Der ble han en disippel av Philipp Melanchthon i 1544, tok magistregraden, og begynte selv å undervise. På grunn av den schmalkaldiske krig flyktet han med Melanchthon til Magdeburg og dro så til universitetet i Erfurt, der han også underviste. Fra Erfurt ble han anbefalt til Jena, der han var med på å grunnlegge gymnasiets academicum og fra 20. mars foreleste i filosofi, historie og senere over Melanchthons Loci Communes.
Han forsatte spå sin akademiske karriere som professor og rektor ved universitetet i Jena. Han støttet fastleggelsen av universitetets konstitusjonen. Strigel underviste studenter i Jena i det forlatte dominikanerklosteret; dette var begynnelsen på det som skulle bli Collegium Jenense.
Med utnevnelsen av Matthias Flacius i 1557 gikk Strigel inn i den teologiske strid mellom gnesio-lutheranere og filippister, og tenderte mot en mer formidlende stillingtagen i pakt med Melanchthon. I 1559 ble han tatt i forvaring på grunn av sine teologiske synspunkter, og suspendert fra sine oppgaver. I 1562 flyttet han til universitetet i Leipzig for en lærepost der, og så dro han til Wittenberg, og så til sist til universitetet i Heidelberg i 1567, der han akseptert de reformerte nattverdslære.
Johann Jakob Günter and Johannes Günther, Lebenskizzen der Professoren der Universität Jena seit 1558- bis 1858. Jena: Friedrich Mancke Verlag, 1858.
Wolfgang Klose, Das Wittenberger Gelehrtenstammbuch: das Stammbuch von Abraham Ulrich (1549–1577) und David Ulrich (1580–1623). Halle: Mitteldt. Verlag, 1999, ISBN3-932776-76-3
William R. Russell, (1996) "Viktorin Strigel" i The Oxford Encyclopedia of the Reformation vol 4, 119-20.