Vever (Lamia textor) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er utbredt langs kysten i Sør-Norge.[1] I motsetning til de fleste andre vedbukker (Lamiinae) lever larven underjordisk på levende røtter.
Utseende
En stor (15–32 mm), bred og kraftig, matt svart trebukk. Antenner, bein og kjever er meget kraftige. Antennene er tykke og omtrent så lange som kroppen. Hodet er kort og bredt, de nedoverrettede kjevene (mandiblene) store og kraftige. Kroppen er sparsomt kledt med fine, korte hår, og hele overflaten er læraktig. Pronotum er litt bredere enn langt med svakt rundede sider, midt på sidekanten med en lang, kraftig pigg. Dekkvingen er en del bredere enn pronotum, har markerte, rettvinklede skuldre, bak disse er de parallellsidige. Beina er påfallende grove.
Levevis
Larven utvikler seg i levende røtter av selje og andre vier-arter, og osp. Den kan også finnes i den nederste delen av stammene på de samme trærne. Tidligere, da kurvpil ble dyrket i et visst omfang, ble arten regnet som et alvorlig skadedyr i denne produksjonen. Larveutviklingen tar 2-4 år. De voksne billene er tunge og trege, og finnes krypende rundt røttene på egnede trær i mai-september. Det er sannsynlig at de voksne billene kan leve i flere år, noe som er svært uvanlig mellom nordiske trebukker (eller insekter i det hele tatt). De voksne billene eter store mengder bark fra de samme trærne som larvene utvikler seg på. De kan også gnage på blader.
Utbredelse
Arten er utbredt over det meste av Europa, men er sjelden lengst i sør. Videre finnes den østover til Japan. I Norge forekommer den langs kysten i Sør-Norge.
Systematisk inndeling
Treliste
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
