Verdensarven i Frankrike omfatter 46 steder eller samlinger av objekter i Frankrike som er oppført på UNESCOs liste over verdensarvminner.^[1][2]

Verdensarvområdene spenner over mer enn 35 000 års fransk historie. Det eldste verdensarvminnet er Vézèredalens hulemalerier og bosetninger; det yngste er restaureringen av Le Havre 1945–64. Noen av kulturminnene er fra romertiden, men de fleste av verdensarvobjektene er fra middelalderen og renessansen, og minner om Frankrikes historie som sentraleuropeisk kulturnasjon og stormakt. Befestede middelalderbyer, kloster, katedraler, renessansens byplanlegging, og slott fra flere perioder dominerer listen.

Mange av områdene består av flere delenheter, i tråd med UNESCOs ønske om å i økende grad fremheve strukturelle mønster mer enn enkeltobjekter.^[3] Et eksempel på dette er Loiredalen, hvor verdensarvminnet ble utvidet fra å gjelde ett enkelt slott, til å gjelde slottsarkitektur og slottslandskapet i en hel region. Blant de nyeste verdensarvstedene i Frankrike finner man derfor også et utvalg av 12 av Vaubans festninger, samlingen av 56 av de karakteristiske klokketårnene i Belgia og Frankrike og 71 bygninger med tilknytning til Pilegrimsveien til Santiago de Compostela.

I 2008 og 2010 er det også kommet til verdensarvsteder i Frankrikes oversjøiske territorier, på Réunion i Indiahavet og Ny-Caledonia i Stillehavet.