Venstresosialisme er en strømning innenfor den sosialistiske tradisjonen som tar til orde for at kapitalismen erstattes av et sosialistisk samfunn med felleseie over produksjonsmidlene. Venstresosialismen står slik i motsetning til nyere sosialdemokratisk tenkning, som har tatt avstand fra tidligere målsettinger om å avvikle de kapitalistiske produksjonsforholdene.
Venstresosialismen skiller seg fra den kommunistiske tradisjonen ved at den framhever at samfunnsendringer bør gjennomføres gjennom legale vedtak i folkevalgte organer.
Venstresosialismen, spesielt i Nord-Europa, har også skilt seg fra den sosialdemokratiske såvel som den kommunistiske tradisjonen, ved sin nedtoning av økonomisk vekst som hovedmål, og sin vektlegging av "grønn politikk" hvor miljøvern står sentralt.
Mens den kommunistiske tradisjonen har preget partiene lengst til venstre i størstedelen av verden, har venstresosialismen vært en den dominerende politiske strømningen lengst til venstre i Norden. I Norge har venstresosialistisk tenkning stått sentralt i politikken til Sosialistisk Venstreparti (SV) og forløperen Sosialistisk Folkeparti (SF). Det samme kan hevdes om partiet Rødt.
Etter Berlinmurens fall, og etter at den kommunistiske tradisjonen i stor grad ble diskreditert, har venstresosialistisk tenkning også overtatt dominansen lengst til venstre i det politiske landskapet i de fleste andre europeiske land. Det største venstresosialistiske partiet i Europa er det nyopprettede Venstrepartiet (Die Linke) i Tyskland.
Størst betydning har venstresosialismen likevel hatt i Latin-Amerika. Venstresosialismen kan sies å ha preget tenkningen til Salvador Allendes regjering i Chile, som ble styrtet i 1973, og til sandinistene som kom til makten i Nicaragua på 1980-tallet. Også det politiske programmet til president Hugo Chávez i Venezuela kan sies å være preget av venstresosialistisk tenkning. Det samme kan sies om programmet til Evo Morales som ble valgt til ny president i Bolivia i desember 2005.
Autoritetsdata
