Vatnåsskrinet er et gyllent relikvieskrin fra 1200-tallet som har fått sitt navn etter Vatnås kirke i Sigdal kommune i Buskerud.

Skrinet er bekledt med hamrede og gullbelagte kobberplater, og kan i form påminne om en stavkirke. Høyden er ca. 45 cm. og gavlene ender i støpte dragehoder i urnesstil med ca. 52 cm avstand mellom ytterpunktene. Over en rankemønstret kam, ses mitt på takryggen restene av et kors ovenpå en kule. Selve skrinet hviler på fire ben i forlengelse av hjørnene. Mellom benene ses 6 åpninger som kan minne om stavkirkenes ytre svaleganger. Under skrinet finnes en trelem med adgang til det relikvie som en gang har befunnet seg i skrinet.^[1]

På den ene langside ses øverst den tronende Kristus mellom apostlene i søylearkader, nederst Jesus på korset med Maria og Johannes, samt et par apostler ytterst. På hver av skrinets endevegger er anbrakt en stående figur. Langs henad skrinet og rundt kantene, ses drevne eller pressede figurer i form av hjort, hunder, kameler m.fl.

Skrinets dragehoder tyder på nordisk opphav. Et annet relikvieskrin med opphav i Norge – det såkalte Filefjellskrinet i Bergen – har figurer som er presset over de samme stanser som ses på Vatnåsskrinet.^[2] Skrinet har fått navn etter Vatnås kirke i Sigdal, og denne kirke har også latt fremstille en tro kopi, som befinner seg på kirkens alter. Forklaringen på navnet skal skyldes at arkeologen Ingvald Undset (Sigrid Undsets far) har forvekslet gjenstander i sitt katalogiseringsarbeide med norske oldsaker i utenlandske museer.^[3][4] Skrinet befinner seg i dag i Nationalmuseets middelaldersamling i København.^[5]

• Grinder-Hansen, Poul: Den gyldne kirke fra Vatnås – og Oldsagssamlingen fra Det kongelige Danske Selskab for Fædrelandets Historie, i Arvesølvet. Studier fra Nationalmuseet tilegnet Fritze Lindahl, 2003
• Undset, Ingvald: Norske Oldsager i fremmede Museer. En oplysende fortegnelse, Kristiania, 1878