PROFILPELAJAR.COM

Nordiske språk
Region	Nord-Europa
Antall brukere	ca. 20 millioner
Lingvistisk; klassifikasjon	Indoeuropeisk; Germansk; Nordiske språk
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
	Videre inndeling
Inndeling	Vestnordisk; Østnordisk
Urspråk	Urnordisk
Skriftsystem	Det latinske alfabetet
	Offisiell status
Offisielt i	Danmark; Finland; Færøyene; Grønland; Island; Norge; Sverige; EU; EFTA; Nordisk råd
	Språkkoder
ISO 639-5; Hierarki	gmq; ine : gem : gmq
Glottolog	nort3160
	Portal: Språk
	Nordiske språk på Commons

Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål.

De nordiske språkene blir tradisjonelt sett delt inn i to undergrupper østnordiske språk og vestnordiske språk basert på den språklige utviklingen. Men det er også vanlig å dele inn i skandinaviske og øynordiske språk basert på gjensidig forståelse. Spesielt de skandinaviske, eller fastlandsnordiske, språkene norsk, svensk og dansk har stor grad av gjensidig forståelighet og utgjør et dialektkontinuum.^[1]

Inndeling

De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; østnordiske språk, og vestnordiske språk. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot.

Østnordiske språk

Dansk
- Jysk
- Øydansk
- Østdansk
  - Skånsk (har utviklet seg mot svensk)
    - Blekingsk
    - Hallandsk
  - Bornholmsk
- Norsk (bokmål) (har fått trekk fra nynorsk)
- Gøtudansk (har fått trekk fra færøysk)
Svensk
Älvdalsk (har utviklet seg mot svensk)
Gammelgutnisk (utdødd)
Gammelskånsk (utdødd)

Vestnordiske språk

Norsk (har utviklet seg mot østnordisk)
- Østlandsk
  - Vikværsk
    - Østfoldmål
    - Vestfoldmål
    - Follomål
    - Båhuslensk (har utviklet seg mot svensk)
  - Midtøstlandsk
    - Oslodialekt
    - Opplandsmål
  - Midtlandsk
    - Nordgudbrandsdalsmål
    - Vesttelemarksmål
- Vestlandsk
- Trøndersk
- Jemtsk (har utviklet seg mot svensk)
- Nordnorsk
  - Tromsdialekt
- Amerikanorsk
Islandsk
Færøysk
Grønlandsknordisk (utdødd)
Norn (utdødd)
- Nynorn

Gutamål

Forngutniska (utdødd)
Gutnisk (har utviklet seg mot svensk)

Slektskap

De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske.

De viktigste overensstemmelsene mellom nordiske og østgermanske språk er:

Urgermansk ww har blitt til ggw, for eksempel gammelisl. tryggue, got. triggwa, «tro».
jj har blitt til hhv. ggj og ddj, for eksempel gammelisl. tveggja, got. twaddjē, «to» (gen.).
Den gamle endelsen -t i 2. pers. preteritum indikativ har holdt seg (vestgerm. -i), for eksempel gammelisl. og got. gaft, «du ga».

Matteus 6:9-13 (Fader vår) på forskjellige språk
Orknøysk norn (Wallace, 1700). Favor i ir i chimrie, Helleur ir i nam thite, gilla cosdum thite cumma, veya thine mota vara gort o yurn sinna gort i chimrie, ga vus da on da dalight brow vora. Firgive vus sinna vora sin vee Firgive sindara mutha vus, lyv vus ye i tumtation, min delivera vus fro olt ilt, Amen.	Shetlandsk norn (Low, 1774). Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit. La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde i vrildin sindaeri chimeri. Gav vus dagh u dagloght brau. Forgive sindorwara sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus. Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu. For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.
Færøysk (Þorvaldur Bjarnarson, 1878). Faðir vár, Tú, sum ert í Himli. Heilagt verði navn Títt. Komi ríki Títt. Verði vilji Tín, sum í Himli, so á jørð. Gev okkum í dag okkara dagliga breyð. Og fyrigev okkum syndir okkara, so sum vit eisini fyrigeva teimum, ið móti okkum synda. Leið okkum ikki í frestingum, men frels okkum frá tí illa.	Norrønt. Faþer vár es ert í himenríki, verði nafn þitt hæilagt Til kome ríke þitt, værði vili þin sva a iarðu sem í himnum. Gef oss í dag brauð vort dagligt Ok fyr gefþu oss synþer órar, sem vér fyr gefom þeim er viþ oss hafa misgert Leiðd oss eigi í freistni, heldr leys þv oss frá öllu illu.
Islandsk Faðir vor, þú sem ert á himnum. Helgist þitt nafn, til komi þitt ríki, verði þinn vilji, svo á jörðu sem á himni. Gef oss í dag vort daglegt brauð. Fyrirgef oss vorar skuldir, svo sem vér og fyrirgefum vorum skuldunautum. Og eigi leið þú oss í freistni, heldur frelsa oss frá illu. Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin að eilífu, amen.	Norsk (bokmål, 2011). Fader vår, du som er i himmelen! La navnet ditt holdes hellig. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.
Norsk (nynorsk, 2005). Vår Far i himmelen! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen. Gjev oss i dag vårt daglege brød, tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen.	Svensk. Fader vår som är i himmelen! Helgat varde ditt namn; tillkomme ditt rike; ske din vilja, såsom i himmelen, så ock på jorden. vårt dagliga bröd giv oss idag; och förlåt oss våra skulder, såsom ock vi förlåta dem oss skyldiga äro; och inled oss icke i frestelse utan fräls oss ifrån ondo. Ty Riket är Ditt och Makten och Härligheten i Evighet. Amen
Dansk. Vor Fader, du som er i himlene! Helliget blive dit navn, komme dit rige, ske din vilje som i himlen således også på jorden; giv os i dag vort daglige brød, og forlad os vor skyld, som også vi forlader vore skyldnere, og led os ikke ind i fristelse, men fri os fra det onde. For dit er Riget og magten og æren i evighed! Amen.