Varmluftsballong under oppfylling.Varmluftsballonger over vestbredden i Luxor, Egypt tidlig en morgen i februar 2008.
Varmluftsballong er et luftfartøy som flyr ved at luften inne i et ballonghylster varmes opp. En varmluftsballong får oppdrift fordi varm luft er lettere enn kald luft, mens en gassballong er fylt med en gass som er lettere en luft, for eksempel hydrogen. En ballong driver med vinden, i motsetning til luftskip som har fremdriftsmaskineri.
Den består av en stor ballong, gjerne laget av nylon, polyester eller polyamid. Duken veier normalt 40–50 g/m² og er ganske lik spinnaker eller teltduk.
Selve størrelsen på ballongen er delt opp fra X1 – X7. En X5 er på rundt 50 000 kubikkfot (trolig pga. konkurranseregler). Duken er av type rip-stop som gjør at duken ikke ryker så lett. Den er også behandlet for å gjøre den tett. Den nederste delen av ballongen består av et mindre brennbart materiale.
Formen på ballongen kan være alt fra 8 vertikale deler (gore på engelsk) til 20 – 30 vertikale deler. Jo færre deler, jo mer «tradisjonell» ballongfasong får den.
Det finnes rundt 10 – 12 ballongprodusenter i verden. Noen av de store er Cameron, Lindstrand, Aeromagic, Aerostar og Kubicek. Det finnes også flere miljøer som syr sine egne ballonger. Alt du trenger, er en industrisymaskin som bør ha to nåler. Populære symaskiner her i Europa er Pfaff, Singer eller Ruki. I tillegg trenger du ca. 1 000 lengdemeter rip-stop nylon. Dette kan kjøpes fra produsenter i England, Sør-Afrika, Frankrike eller USA. For å avlaste stoffet og unngå at stoffet spjærer, bruker man vertikale «web-bånd» som går fra toppen av ballongen og ned til der wirene fra kurven er festet.
På toppen av ballongen er det en fallskjerm (kalott) som kan trekkes ned for å regulere temperaturen i hylstret (stoffet i ballongen), slik at man kan regulere synkehastighet. Kalotten har en mekanisme som gjør at den folder seg ut når man har nådd ønsket synkehastighet. Det kan også være en luke midt på ballongen for kunne rotere ballongen.
Under ballongen er det et hull på et par meter i diameter. Under denne henger en butangassbrenner som varmer opp lufta i ballongen. Under gassbrenneren henger det en kurv som kan løfte én eller flere personer. En varmluftsballong kan kun manøvreres opp eller ned ved hjelp av gassbrenneren. Horisontal forflytning bestemmes av vinden.
Historie
Brødrene Montgolfier, sønner av en papirprodusent i Annonay sør for Lyon i Frankrike, regnes som de egentlige oppfinnerne av den funksjonelle varmluftsballongen, en variant som ble kalt montgolfière etter dem. Den 4. juni 1783 viste de frem varmluftsballongen offentlig for første gang i Annonay. Ballongen steg til ca. 1 800 meters høyde.[1] Den 19. september 1783 sendte de en sau, ei and og en hane opp som dermed ble de første levende dyr i en ballong. Den 21. november 1783 fant første bemannede flyging sted da Jean-François Pilâtre de Rozier og Marquis d'Arlandes fløy en frittflyvende montgolfière over Paris.[2]
Varmluftsballonger lar seg ikke styre og har ingen betydning som transportmiddel. De brukes i stor grad til hobbyvirksomhet, noe til ervervsmessige oppdrag som reklameflyvning, hvor hele ballongen kan være formet som reklameplakat, og til fornøyelsesturer med turister. Det arrangeres også konkurranser for ballongentusiaster.
Ballongflyging i Norge
Den første bemannede ballongferd i Norge skjedde trolig 18. juli1852 da Ignatz Lassé tok av fra Bygdøy og landet ved Dønski i Bærum etter cirka én times ballongferd.[3] Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten Aasmund Olavsson Vinje rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 speciedaler å være med som passasjer.[4] Den 25. november1870 kom friluftsballongen «La Ville d’Orléans» fra det beleirede Paris ut av kurs og havnet på Lifjell i Telemark. Ballongen var ment å seile over den omringede by til Tours og krigsminister Léon Gambetta med bønn om å komme til unnsetning. Ballongen ble tatt av en kraftig vinterstorm og kom helt ut av kurs og endte først på det snødekte Lifjell. De to ombord hoppet ut og ballongen for videre og havnet ved Krøderen. Ballongkurven finnes i dag i Norsk Teknisk Museums samlinger.
I Norge er ballongsport organisert i Ballongseksjonen i Norges Luftsportforbund. Det finnes ca. 10 – 12 personer som flyr aktivt.
Alle varmluftsballonger er underlagt kontroll av Luftfartstilsynet og skal registreres i Norges luftfartøyregister. Ballonger blir registrert LN-C[XX]. De to siste bokstaver kan eier selv velge og bruker ofte sine egne initialer så sant de er ledige.
Ved flyging utenfor kontrollert luftrom er det ikke krav til flyradio. Dersom en slik ballong kommer inn i kontrollert luftrom der det er annen trafikk, vil den kunne skape problemer eller til og med stoppe flytrafikken.
