Valborg Dubois fikk sin kunstnerutdannelse i Paris i slutten av 1880-årene, som elev av Elev av Jules Lefebvre, Gustave Boulanger og hos Tony Robert-Fleury som var tilknyttet den private kunstskolen Académie Julian.
«Kvinne i profil»
Hun malte portretter, landskap og genrebilder i olje og pastell, og hentet i vesentlig grad sine motiver fra frankrike, hvor hun hadde bosatt seg. I 1887 stilte hun for første gang ut på Statens årlige Kunstutstilling i Kristiania. Samme år stilte hun ut et kvinneportrett på Parissalongen. Hun stilte også ut på salongen i 1888, 1889, 1890 og i 1892. I 1889 var hun også representert med et selvportrett i pastell på Verdensutstillingen i Paris, og mottok medaille d'Argent (sølvmedalje) for et bilde hun stilte ut ved Académie Julian.[4][5]
Ved kunstnernes malerauksjon i 1889 fikk hun antatt bildene L'ecielle de soupe og Strandblomster.[6] I 1890 stilte hun et bilde til utlodning hos Kristiania Kunstforening, og i 1891 stilte hun ut bildene Jeune Bretonne og Amandes vertes samme sted.[7] I Fredrikshalds kunstforening ble hennes pastell Ugræs loddet ut i 1887[8], og samme sted hadde hun i 1888 bildet «Lille Rødhette» til utlodning.[9]
Valborg Dubois ga også undervisning i tegning og maling.[10]
Familie
Valborg Dubois var datter av kjøpmann Olai Olsen og Josefine Tybring, og vokste opp i Fredrikshald. Hun ble 29. desember 1890 gift i Paris med Marcel Dubois[11], og benyttet også navnekombinasjonene Olsen Dubois og Dubois-Olsen.
