Våningshus er en benevnelse for beboelseshus særlig på gårdsbruk (øvrige bygninger omtales som uthus).[1][2] Betegnelsen er mest brukt utenfor byer og forekommer i byene eksempelvis på Grünerløkka i Oslo.[trenger referanse]Stue er en eldre betegnelse for bolighus, spesielt beboelseshus med ildsted.[3] Våningshusene varierte i størrelse og form, og avspeilet vanligvis gårdens rikdom. Form etter lokal byggeskikk.
Ordet «våning» kommer av middelnedertyskwonen (å ha tilhold, bo) og woninge (bosted, tilhold) og gjenfinnes i moderne tysk som «Wohnung» (bolig) og verbet «wohnen» som betyr å bo samt i svensk «våning» (etasje, leilighet).[4][5]
En trolig grunn til at vi har fått ordet inn i språket, er at matrikkelen var et virkemiddel for beregning av skatt til kongen av Danmark-Norge, som hadde mange rådgivere av tysk opphav gjennom årene.
