Bygget er gitt et nøkternt nygotisk preg og er utsmykket med glassmalerier av kunstneren Emanuel Vigeland. I 1930-årene fikk interiøret sin nåværende utforming av arkitekt Arnstein Arneberg. I 2010 fikk kirken et nytt, stort konsertorgel levert av det sveitsiske orgelbyggerfirmaet Kuhn. Orgelet har vunnet bred anerkjennelse for sin høye kvalitet.
I 2014 ble arbeidet med å gjøre kirken mer tilgjengelig startet, med universal utforming.[1]Krypten under kirken, som tidligere var blitt brukt til kull,[2] ble oppdatert og gravd ut, og gjort om til forsamlingslokale,[3] og et nytt inngangsparti med ramper ble ferdig oppført i 2021.[4] Arbeidet ble utført av Aina Dahle.[2][3][4] Arbeidet med krypten fikk mye ros,[2][3][4] og mottok Froger Historielags Rehabiliteringspris 2023.[4][5] Inngangspartiet mottok ikke den samme responsen, og spesielt omdiskutert var pylonene av betong.[4] Uenigheter mellom Riksantikvaren og arkitekten førte til at pylonene ble fjernet i 2024.[6]
Kulturminne
Uranienborg kirke er et kulturminne og er i Riksantikvarens kulturminnebase.[7]
Galleri
Inngangspartiet til Uranienborg kirke
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Kirkespiret, sett fra sørsiden
Inngangsparti, front, spir
Foto: Bjørn Erik Pedersen
Bysilhuett av vestkanten, sett fra Dronningberget ved Sæterhytten, med kirken som landemerke
Foto: Helge Høifødt
Kirkeskipet sett mot alteret
Foto: Hans A. Rosbach
Koret
Foto: Hans A. Rosbach
Orgelet
Foto: Hans A. Rosbach
Døpefonten
Foto: Hans A. Rosbach
Prekestol
Foto: Hans A. Rosbach
Alter
Foto: Hans A. Rosbach
Koret før Vigelands og Arnebergs arbeider i 1930-årene
Uranienborg kirke
Referanser
^«Gjør kirken lettere tilgjengelig». Journalen. Besøkt 18. april 2024. «Uranienborg menighet bygger ut krypten og terrenget for kirkelige aktiviteter for unge og gamle. Det legges også rette for universelt utformet adkomst til kirke. [...] Den største utfordringen gjennom prosjektet har vært økonomien. [...] Uranienborg kirke er såkalt listeført kirke, derfor bevaringsverdig. [...] Man må gjøre byggeprosjekter som viderefører den samme arkitekturen. Riksantikvaren er de som bestemmer hva vi får lov å gjøre på bygninger som er regulerte til bevaring, [...]. De, sammen med arkitekten, ser på hvilke muligheter som kan åpnes og hva man kan endre og optimalisere. Slike prosjekter krever mer av dem som planlegger og utfører, sier Kristian Sand Finstad.»
^abcBreian, Åshild (13. desember 2021). «Kirken trengte mer plass, men ble nektet påbygg. Det ble løst på en helt spesiell måte». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 18. april 2024. «Prosjektet er allerede nominert til flere priser. Akkurat nå er krypten finalist til Betongtavlen. Æresprisen gis til bygg hvor betong er brukt på en "miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte". [...] Den lille krypten, med inngang via en kjellerlem, har aldri vært brukt til annet enn kull. [...] Nybygget er utformet av arkitektkontoret Einar Dahle ved arkitekt Aina Dahle.»
^abc«Erling Dokk Holm: Å gå ned i krypten under Uranienborg kirke gjør noe med deg». www.aftenposten.no. 28. november 2021. Besøkt 18. april 2024. «Ok. Du går gjennom livet uten en eneste religiøs anfektelse. Likevel kan det hende at også du en dag går inn i et rom der du får en fornemmelse av at det må finnes noe mer. [...] For eksempel under Uranienborg kirke. I krypten. [...] Opprinnelig var ideen å bygge en tilstøtende paviljong, det satte kulturminnevernet en stopper for. Arkitekt Aina Dahle bestemte seg da for å gå i dybden. [...] Krypten i Uranienborg Kirke: 500 m² med forsamlingslokale er utgravd under kirken. Ferdigstilt 2021.»Kommentar av Erling Dokk Holm.
^abcdeThon, Torgeir Holljen (10. oktober 2023). «En rampe uten velsignelse». Arkitektur (på norsk). Besøkt 18. april 2024. «Det nye inngangspartiet er Aina Dahles verk, og fullfører arkitektens arbeid med krypten [...] Mens krypten har høstet lovord fra mange kanter, og nylig mottok Frogner Historielags rehabiliteringspris 2023, har inngangspartiet til kirken provosert [...]. Det er først og fremst biskopen og Riksantikvaren som ikke vil godta løsningen til Dahle. De mener den ikke er blitt som de var blitt enige om. Det er i grunnen ikke så mye rampen, som meglerne og pylonene, som Riksantikvaren påstår at har en «egenmarkering». [...] Aina Dahle blir beskyldt for å ha bygget noe annet enn avtalt, å ha bygget i betong i stedet for granitt. – Kanskje jeg skal være så ærlig å si at det var spekulasjon av meg, at jeg spekulerte i igangsettelse. Jeg visste at de ikke hadde råd til granitt, sier Dahle. [...] Ifølge Harald Ibenholt, leder for seksjon for kirkesaker hos Riksantikvaren, var det et godt samarbeid med Dahle underveis i den lange prosessen. Det ble lagt fram et forslag i granitt, [...]. Dette ga de tommel opp for og meldte fra til biskopen. «Rampene ved kirkens hovedinngang skal bygges i kvalitetsmaterialer tilsvarende eksisterende», skriver Riksantikvarens saksbehandler i et brev i 2018. Så ble det bygget i et helt annet materiale. Den utstrakte bruken av så mye betong ble en for stor kontrast til den verneverdige kirken. Løsningen har ikke vært gjennom Riksantikvaren, og er ikke godkjent av biskopen, og altså ikke oppført etter saksbehandlingen slik den skal, sier Ibenholt.»
