Universell utforming (uu), eller bruk av livsløpsstandard, er et begrep innen samfunnsplanlegging, IKT, design, arkitektur, tjeneste- og produktutvikling.
Den grunnleggende ideen bak universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås. Prinsippet anvendes ved utvikling av produkter, tjenester, bygg, infrastruktur m.v.
Universell utforming skiller seg fra tilgjengelighet ved at den ikke krever spesialløsninger for enkeltgrupper, som for eksempel egen inngang for rullestoler. I en universelt utformet løsning er det hovedløsningen som skal være brukbar for alle.
Begrepet «universell utforming» blir brukt synonymt med «design for alle», «universell design», «tilgjengelighet for alle» og «inkluderende design».[1]
Ifølge Design og arkitektur Norge er begrepet universell utforming hentet til Norge fra USA, og bygger på utviklingsarbeidet ved Center for Universal Design ved North Carolina State University. «Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk, skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler».[2]
De syv prinsippene for universell utforming
En gruppe amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere har utarbeidet syv prinsipper for universell utforming.[3]
Enkel og intuitiv i bruk – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
Forståelig informasjon – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte.
Toleranse for feil – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.
Like muligheter for alle – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
Fleksibel i bruk – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se og så videre.
Lav fysisk anstrengelse – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær.
Størrelse og plass for tilgang og bruk – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.
Norsk lovregulering
Plan- og bygningsloven sier at universell utforming skal ivaretas i planleggingen og det enklete byggetiltak (pbl § 1-1). Loven forskrift om tekniske krav til byggverk.
Lov om offentlige anskaffelser, § 6 sier: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.»[5]
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft 1. januar 2009 og ble revidert i 2013. Både offentlig og privat virksomhet er pålagt å ha universell utforming av virksomhetens «alminnelige funksjon».[6] Påbudet omfatter all virksomhet som er rettet mot allmennheten, uavhengig av hva virksomheten gjelder. Plikten til universell utforming omfatter likevel ikke tiltak som vil innebære en «uforholdsmessige byrde» for virksomheten. Lovens § 10 handler om arkitektur og omgivelser og har en knapp ordlyd: «For bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av plan- og bygningsloven.»[6] Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble opphevet 1.1.2018, og ble fra samme dato avløst av Lov om likestilling og forbud mot diskriminering.[7]
Forskrift om universell utforming av IKT-løsninger har hjemmel i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har til formål å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger uten at det medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.[8] Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning. Forskriften krever at nettløsninger skal minst utføres i samsvar med Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0 eller NS-ISO/IEC 40500 på nivå AA. Automater skal minst utformes i henhold til en rekke standarder og tekniske spesifikasjoner som er listet i forskriftens § 5. Forskriften gjelder IKT-løsninger som retter seg mot allmennheten i Norge, både innen offentlig og privat sektor.
Tilsyn for universell utforming av IKT: Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som fører tilsyn etter forskriften om universell utforming av IKT. Regelverket gjelder nettløsninger og selvbetjeningsautomater som minibanker, vareautomater og betalingsterminaler.[9] Difi behandler ikke klager om diskriminering. Enkeltpersoner som mener de ikke kan bruke en IKT-løsning fordi den ikke er universelt utformet, må kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Offentlig engasjement i Norge
Universell utforming er blitt et offentlig satsingsområde. Stortinget har som målsetning at bolig- og bygningsmassen skal kunne brukes av alle. Universell utforming av IKT bygger på tanken om at digitale tjenester skal være tilgjengelige for alle - uavhengig av alder, funksjonsevne og utdanningsnivå, og er et viktig element i regjeringens IKT-politikk. Les mer i stortingsmeldingen Digital Agenda.
Kommunal- og regionaldepartementet gjennomfører flere tiltak for å styrke tilgjengelighet og universell utforming innen planlegging og har samlet kommunale og fylkeskommunale prosjekterfaringer.[10] Departementet har ansvar for universell utforming innen bolig- og bygningssektoren, og Husbanken er en samarbeidspartner for flere av departementene.[11]
Statsbygg står bak nettstedet Bygg for alle,[13] som gir informasjon om tilgjengelighet i offentlige bygg.
Statens kartverk publiserer status for grad av tilgjengelighet i tettsteder og friluftsområder. En rekke byer, tettsteder og kommuner i Norge er blitt kartlagt, hovedsakelig sentrumsområder, men også turstier i friluftsområder.
Rogaland fylkeskommune har et nettsted, Tilgjengelighet.no,[14] om den fysiske utformingen til steder i Rogaland.
universell* er, fra 21. juli 2021, en avdeling under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.[16] Tidligere var universell* organisatorisk lagt under NTNU. «Universell - jobber for samarbeid og kunnskap om læringsmiljø, universell utforming og inkluderende løsninger i høyere utdanning». Fra universell*s nettsted.[16]
Universell utforming i praksis
Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.
Norske arkitekters landsforbund (NAL) har utarbeidet nettsider om universell utforming.[17] Nettstedet inneholder eksempler fra inn- og utland, lenker til lover og regler, aktuell litteratur og nettsteder.
Lavgulv, dvs. at gulvet i tog, busser, trikker osv. er helt eller nesten på nivå med plattformen eller perrongen, slik at trappetrinn unngås. I tunnelbanevogner har en ofte oppnådd det samme ved å lage høye perronger.
Sigmund Asmervik (2009) Universell utforming : byer, hus, parker og transport for alle – Tapir akademisk forlag, Trondheim. ISBN 9788251923903
Universell utforming av uteområder ved flerbolighus : veileder (2009) – Hageselskapet, Oslo.* (pdf[død lenke])
Dorte Rudland (2006) Byggeskikk og universell utforming? Undersøkelse av tre prisbelønte prosjekter – UMB, Ås. (pdf)
Et inkluderende samfunn : håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet (2004) – Norges Blindeforbund, Oslo. (pdfArkivert 11. juli 2011 hos Wayback Machine.)
Universell utforming av byggverk – Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger – NS 11001-1:2009
Universell utforming av byggverk – Del 2: Boliger – NS 11001-2:2009
Universell utforming av opparbeidete uteområder - Krav og anbefalinger – NS 11005:2011
Universell utforming - Tilgjengelige elektroniske tekstdokumenter - Krav til utforming, oppmerking og filformater – NS 11021:2013
Universell utforming – Automater for allmenn bruk - krav til fysisk utforming og brukerdialog – NS 11022:2013
Universell utforming – Likeverdig tilgang til tjenester og krav til personlig tjenesteutøvelse – NS 11030:2013
Universell utforming – Brukermedvirkning og IKT – NS 11040:2013