Tyrkrisveita er en 92 meter lang veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg vestover fra nordlige del av St. Olavs gate og frem til Tordenskiolds gate. Veita er brosteinsbelagt og består i hovedsak av bakgårder til bygårder og eneboliger på begge sider av veita med en blanding av tregårder og murgårder.
Historie
Tyrkrisveita kan settes i sammenheng med traseen til andre veiter som Ørjaveita, Taraldsgårdsveita, Skradikveita og den eldre Sandstretet som gikk øst-vest helt nord i byen. Dette var et mye eldre gateløp enn dagens Sandgata som ligger like nord og hovedsakelig vest for Tyrkrisveita. Før bybrannen i 1842 var Tyrkrisveita noe lenger enn i dag, hvor den vestover gikk til Stålbakken, som var et mindre gateløp som gikk nord-sør, frem til den forsvant etter etableringen av Tordenskiolds gate ved den nye reguleringen. I øst ble veiteløpet kortet noe ned ved etableringen av St. Olavs gate ved reguleringen etter 1842.
Navnet til veita er av ukjent opphav, men en av flere teorier er at navnet henspeiler seg til Tyrkia eller tyrker og at «tyrk» er en lite flatterende betegnelse på en uærlig og kranglevoren person som muligens har gitt navn til et vertshus eller lignende i denne veita. En annen forklaring kan være at navnet er en omskrevet form av tørkeri, som kan forklares med at det fantes tørkeplasser for fisk ved stranden nord for veita. Ulike skrivemåter for denne veita gjennom andre halvdel av 1700-årene og begynnelsen av 1800-årene gir holdepunkter for disse to teoriene og flere andre mulige teorier til navnet.
Varianter av navnet har for eksempel vært Tørkerveiten, Tyrkerieveiten, Tyrkieveiten, Tørkeiveiten, Tørkveiten og Tørkerieveiten. Av kaptein Bernt Anker Bloms bykart over Trondheim i 1830 er denne veita benevnt som Torkrisveiten.
Bildegalleri
Bernt Anker Bloms bykart over Trondheim i 1830, hvor veita er skrevet Torkrisveiten