Skradikveita er en tidligere veit i Midtbyen i Trondheim som gikk øst-vest fra Gjetveita og til Prinsens gate parallelt med Olav Tryggvasons gate. Skradikveita var i sin tid kjent som byens smaleste veit og den forsvant etter kommunal utbygging på 1950-tallet.
Historie
Skradikveita kan settes i sammenheng med traseen til andre veiter som Ørjaveita, Taraldsgårdsveita, Tyrkrisveita og den eldre Sandstretet, som gikk øst-vest helt nord i byen. Dette var et mye eldre gateløp enn dagens Sandgata, som ligger like vest for Skradikveita. Tidlig på 1700-tallet var veita regnet for å være et tverrløp til Gjetveita og gikk derfor under dette navnet. Utover 1700-årene gikk veita også under navnene Nannoveita og Nalloveita, som mest sannsynlig stammer fra kobberslager Peder Nall (død i 1757).[1]
I 1777 kjøpte Johan Heinrich Schradich gården i nummer 3 i veita. Han var nylig ansatt som svenn ved Sukkerraffineriet ved Kalvskinnet og kom til å gi veita sitt navn. Ifølge kildene var navnet brukt allerede fra 1754, samme år som Sukkerraffineriet var ferdigstilt, så det er en mulighet for at Schradich hadde bopel i veita før han ble gårdeier.[2] Veita var preget av småhusbebyggelse og ble med tiden relativt forslummet utover 1800-årene og begynnelsen av 1900-årene.
På 1950-tallet forsvant veita da bygningene på sørsiden ble revet høsten 1954 til fordel for å gi plass til kommunens administrasjonsbygg og Sentralbadet i Prinsens gate 61 (åpnet 1959).
Bildegalleri
Skradikveita (1930)
Kartoversikt over Skradikveita og Gjetveita
Referanser
^Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Skradikveita» s. 292
^Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Skradikveita» s. 486
Litteratur
Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 485–486. ISBN978-82-573-1762-1.
Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.
Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 291–292. ISBN82-7028-471-8.