Tyrkisk vin har langt tradisjoner, selv om produksjonen ikke er voldsom stor i dag sammenlignet med andre middelhavsland. Landet produserer omtrent 70 000 liter vin i året, fordelt på 175 vinprodusenter.[1]
Historie
Det er funnet spor av vinranker i Anatolia allerede fra det fjerde årtusen før Kristus, og vindruen kalecik karası var i bruk blant hettittene rundt 2000 f.Kr. Denne brukes fortsatt i moderne tyrkisk vinproduksjon.[2]
Islamsk innflytelse fra det åttende århundre e.Kr. minsket vinproduksjonen i området, og under osmanene fra 1300-tallet var det bare kristne minoriteter som grekere og armenere som fikk lov til å lage vin. Under tanzimat-perioden i osmansk historie (fra midten av attenhundretallet) ble forholdene mer liberale, og tidlig på 1900-tallet eksporterte landet rundt 30 millioner liter vin årlig.[2]
Med Lausannetraktaten i 1923 ble store deler av de vinproduserende delene av landet avstått til Hellas, og mange av de vinproduserende grekerne og armenerne forlot Tyrkia. Tyrkias første president Mustafa Kemal Atatürk var kjent som en vinelsker, og sørget for å gjenoppbygge landets vinindustri i årene som fulgte. I andre halvdel av 1920-årene ble de to store vinprodusentene Maison Vinicole (senere Doluca) og Kavaklidere dannet, og disse er fortsatt (sammen med Sevilen i Izmir og Kutman i Istanbul) Tyrkias største private produsenter.[2]
Tyrkisk vin i dag
Tyrkia har omtrent 500 tusen hektar med drueproduksjon,[3] men kun en liten andel av dette brukes til vin.[1] I 2012 ble det produsert omtrent 70 000 liter vin, fordelt på 175 vinprodusenter. De ti største av disse står for 80 % av produksjonen. Flesteparten av produsentene bruker lokale vindruer, men internasjonale varianter som cabernet sauvignon, merlot og chardonnay brukes også. Økt etterspørsel har ført til økende kvalitet de senere årene, og tyrkiske viner har også begynt å gjøre det godt i internasjonale vinkonkurranser.[1]