PROFILPELAJAR.COM

Turteldue
	S. t. arenicola
	Nomenklatur
	Streptopelia turtur; (Linnaeus, 1758)
	Synonymi
	Columba turtur
	Populærnavn
	turteldue
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Duefugler
Familie	Duefamilien
Slekt	Streptopelia
	Økologi
Habitat:	arboreal og terrestrisk, åpen skog og kantsoner, stepper, halvørken
Utbredelse:	Eurasia og nord i Afrika

Turteldue (Streptopelia turtur) er en trekkfugl i duefamilien (Columbidae) og inngår der i slekten Streptopelia. Arten består som fire underarter og regnes på grunn av rask nedgang i den europeiske bestanden som sårbar på IUCNs rødliste, til tross for at den globale populasjonen har blitt estimert til omkring 12,8–47,7 millioner voksne produktive individer.^[1]

Turteldua hekker normalt ikke i Norge, men den er observert her flere ganger, spesielt på vår- og høstparten. Det har vært mistanke om at arten kan hekke på sørvestlandet, men dette er ubekreftet. Fuglen er en vanlig hekkefugl i det meste av Europa, bortsett fra i Norden. På vinteren trekker arten til Afrika, og de fleste fuglene overvintrer der fra Senegambia til Etiopia og Eritrea.^[2] Ssp. arenicola overvintrer imidlertid av og til også i Nordvest-India.^[2]

Beskrivelse

Turteldua er på størrelse med tyrkerdua, og de to tilhører også samme slekt. Den blir 27–29 cm lang og veier typisk 99–170 g.^[2]

Fjærdrakten er rødbrun på oversiden med et skilpaddelignende mønster, som oppstår fordi hver fjær er svart i midten med rødbrune kanter. Hodet, halsen og brystet er grått med graderinger mot himmelblått. Øynene var iris som varierer gyllengul til lys oransje. Øyene er innrammet av en ganske stor bar blålig hudflekk med et snev av purpur. Nebbet er nesten svart og har purpurfarget vokshud. Det blir lysere ot spissen. Undersiden er hvit eller gråhvit, og halestjerten er svart med hvite fjærspisser. På hver side av halsen finnes et karakteristisk felt med vekselvis svarte og hvite streker. De nedre ekstremitetene er ganske korte. Det er nærmest ingen forskjell på kjønnene, men i noen tilfeller kan hunnen være litt blekere og mattere i fargen.^[2]

Farge og størrelse skiller også litt mellom underartene. Rasen arenicola er noe mindre og blekere enn nominatformen; rasen hoggara rikt farget med brede, dype oransje-gule frynser på vingedekkerne, mens hode- og stjertfjæra er sandfarget i kantene; hos rasen rufescens er hannen hovedsakelig rik mørk sandoransje på kronen og oversiden med dyp rosa bryst, mens hunnen er blekere med lysere rosa bryst som ofte er matt.^[2]

Turtelduer er normalt trekkfugler, men noen få afrikanske fugler er standfugler. Arten er terrestrisk og foretrekker åpen skog og kantsoner, stepper og halvørken med mer, men den kan også finnes i en rekke andre habitat. Fuglene hekker helst i lavlandet, opp til 500 moh. i den tempererte sonen, men rundt Middelhavet i høyder opp mot 1 000–1 300 moh.^[1]^[2]

Hekkingen starter i april (mai i Europa) og kan vare til september, men dette varierer noe med utbredelsen.^[1]^[2] Redet er en spinkel plattform av små kvister, foret med gress-stengler eller myke røtter og blader, plassert i et tre, en busk, hekk eller på lignende plasser; bruker av og til gamle reder etter andre fugler, spesielt etter måltrost (Turdus philomelos) og tornskate (Lanius collurio).^[2] Hunnen legger to hvite egg som ruges i 13–14 dager. Rugingen begynner når det andre egget er lagt. Klekkingen er nesten synkron. Avkommet får flygedyktig fjærdrakt etter cirka 20 dager.^[2]

Frø og frukt av ugress og korn utgjør det meste av kostholdet, men bær, sopp, meitemark, noen insekter, pupper og småsnegler står også av og til på menyen. Selv om turtelduer stort sett er arboreale, så leter de etter maten på bakken.^[2]

En britisk studie publisert i 2016 viser at et frørikt habitat er svært viktig for artens hekkesuksess og overlevelse.^[3] I det østlige England har man med merkede ungfugler funnet ut at disse tilbringer mer en halvparten av tiden før de får flygedyktig fjærdrakt innenfor en radius på 20 m fra redet, og etter fjærskiftet er de innenfor en radius av 300 m til de blir uavhengige. God tilgang på frø er derfor essensielt.^[3]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).^[5]^[6]^[7]

Treliste

Columbiformes, duefugler
- Columbidae, duefamilien
  - Columbinae
    - Columbini
      - Streptopelia
        S. turtur, turteldue
        S. t. turtur, nominatformen hekker i Europa, Tyrkia, vestlige Sibir, vestlige Kasakhstan og på Kanariøyene.
        
        S. t. arenicola, hekker på Balearene, i nordlige Afrika, Midtøsten, Iran, Usbekistan, Turkmenistan, Kirgisistan, Tadsjikistan og vestlige Xinjiang. (inkl. moltonii og loei).
        
        S. t. hoggara, hekker i fjellområdene i Sahara fra Ahaggar (sør i Algerie) til Aïr (nordlige Niger).
        
        S. t. rufescens, hekker i Egypt og nordlige Sudan ( inkl. isabellina ).
        
        S. lugens, rustvingedue
        
        S. hypopyrrha, rosenbukdue
        
        S. orientalis, mongolturteldue
        
        S. bitorquata, jomfrudue
        
        S. dusumieri, filippinerdue
        
        S. decaocto, tyrkerdue
        
        S. roseogrisea, saheldue
        
        S. reichenowi, elvedue
        
        S. decipiens, klagedue
        
        S. semitorquata, rødøyedue
        
        S. capicola, savannedue
        
        S. vinacea, vindue
        
        S. tranquebarica, gråhodedue
        
        S. picturata, umbradue
        
        S. chinensis, perlekragedue
        
        S. senegalensis, palmedue

I kulturen

Turtelduer er et symbol på trofast kjærlighet, antagelig på grunn av bibelske referanser som eksempelvis i Høysangen i Det gamle testamente, dens melankolske uttrykk, og det faktum de danner faste parforhold. I Det nye testamente nevnes to turtelduer som ble ofret ved Jesu fødsel. I Europa under renessansen ble fuglen ofte avbildet i billedkunsten som fugl Føniks’ hengivne partner. Poeten Robert Chesters dikt «Love's Martyr» («Kjærlighetens martyr») er en utvikling av denne symbolikk og ble utgitt i en diktsamling på teamet hvor blant annet William Shakespeares dikt «The Phoenix and the Turtle», der «Turtle» refererer til turtelduen.

Turtelduen forkommer i en rekke folkesanger om tapt kjærlighet, blant annet på et album av Ralph Vaughan Williams.^[8] Turtelduen nevnes også i julesangen «Twelve Days of Christmas», som en kjærlighetsgave på 2. juledag.

Referanser

^ ^a ^b ^c BirdLife International. 2019. Streptopelia turtur. The IUCN Red List of Threatened Species 2019: e.T22690419A154373407. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2019-3.RLTS.T22690419A154373407.en. Accessed on 25 March 2022.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j Baptista, L. F., P. W. Trail, H. M. Horblit, P. F. D. Boesman, C. J. Sharpe, G. M. Kirwan, and E. F. J. Garcia (2020). European Turtle-Dove (Streptopelia turtur), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eutdov.01
^ ^a ^b Dunn, J.C., Morris, A.J. and Grice, P.V. (2016). Post-fledging habitat selection in a rapidly declining farmland bird, the European Turtle Dove Streptopelia turtur. Bird Conservation International, 27(1), 45-57. doi:https://doi.org/10.1017/S0959270916000022
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Pigeons and Doves (Columbidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.columb2.01
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
^ Kennedy, Michael; William, Ralph Vaughan (1992): The Works of Ralph Vaughan Williams. Oxford University Press. ISBN 0-19-816330-4, s. 178