Bandet ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 1993 før det ble oppløst i 1996. Bandet var gjenforent i perioden 2008 til 2011 og ble gjenforent igjen i 2019, og det har gitt ut totalt fem studioalbum, det siste i 2008.
Historie
Starten (1987–1989)
The September When ble startet av Morten Abel (vokal), Helge Hummervoll (keyboard) og Tor Øyvind Syvertsen (gitar) i 1987. Disse tre hadde spilt sammen i bandet Mods gjennom første halvdel av 1980-tallet. Navnet The September When ble hentet fra en TV-sketsj der komikeren Lenny Henry parodierte Gladys Knight & the Pips'-versjon av låta «Try To Remember» (… that kind of September when …)
Bandet konsertdebuterte på klubben Achaia i Stavanger 9. mars 1988. De første par årene ble stort sett tilbragt i Hummervolls hjemmestudio i Tananger med låtskriving og demoinnspilling. I løpet av denne perioden reiste de tre medlemmene fram og tilbake til London for å levere demotaper og møte plateselskap. Best respons fikk de hos Warner, og trioen ble anbefalt å signere med den relativt nystartede norgesavdelingen, Warner Music.
Innspillingen av The September When's første plate ble gjort i London i starten av 1989 med Martyn Webster som produsent. Under innspillingene medvirket også tidligere Mods-medlem Torkild Viig som bassist mens Graham Broad ble leid inn som trommeslager.
Debutplata, The September When, ble utgitt i september 1989, fikk midt-på-treet kritikker og solgte ca. 10 000 eksemplarer. Plata ble nominert til Spellemannprisen i klassen for pop.
I forkant av utgivelsen var trommeslager Stene Osmundsen blitt rekruttert som nytt medlem sensommeren 1989. Etter utgivelsen av debutalbumet holdt bandet en rekke konserter, før gitarist Syvertsen forlot bandet til fordel for Morten Mølster på vårparten 1990.
Mother I've Been Kissed (1990–1991)
Sommeren 1990 ble brukt til innspilling av plate i West Audio-studio i Stavanger. Plata Mother I've Been Kissed ble utgitt i mars 1991 og ble liggende i tilsammen 25 uker på VG-lista og nådde førsteplassen 3. april 1991. Samlet salgstall i hele denne perioden var ca. 75 000 eksemplarer. Albumet ble også nominert til Spellemannprisen.
Singelen «Bullet Me» hadde moderat suksess på VG-lista, men seilte opp som live-favoritt og oppnådde å bli russe-hit både dette og det påfølgende året. Det ble også laget video til denne låta, med Yngve Sætre og senere DumDum Boys-bassistAslak Dørum som regissører.
One Eye Open (1992–1993)
Tidlig i 1992 flyttet bandet til London i en tremåneders periode for å lage låter, øve, jobbe med demoer og spille på klubber. 22. august samme år holdt bandet konsert sammen med Stavanger Symfoniorkester på en flytende scene i Breiavatnet i Stavanger, foran et publikum på rundt 10 000.
I løpet av 1992 ble plata One Eye Open spilt inn over en tremåneders periode i PUK Studio i Danmark, i utgangspunktet med den legendariske Jimmy Miller som produsent. Miller forsvant imidlertid midtveis i innspillingen, og bandet overtok selv produsentrollen sammen med tekniker Dave Burnham. One Eye Open ble utgitt i midten av februar 1993.
I tillegg til flere lengre turnéer i Norge, opptrådte bandet i 1993 på Midem-festivalen i Cannes i Frankrike. I tillegg varmet de opp for den kanadiske artisten Alannah Myles.
HuggerMugger og oppløsning (1994–1996)
Albumet HuggerMugger ble spilt inn i Studio 1 i Oslo i 1994, med Steve Lovell som produsent. Plata solgte 100 000 eksemplarer og avfødte hiten «Cries Like a Baby». Etter utgivelsen av HuggerMugger, forlot Gulleiv Wee bandet og ble erstattet av Torkild Viig.
I løpet av 1994 gjennomførte bandet to større turnéer i Norge. I mai 1995 reiste bandet igjen på turné i Tyskland, denne gang som oppvarming for Fury in the Slaughterhouse. Bandet ble oppløst i 1996.
Gjenforeninger og nytt album (2008–2011, 2019–)
3. oktober 2007 ble det offentliggjort at The September When skulle gjenforenes for én konsert i 2008. Comeback-konserten ble avholdt 28. august og var en gratiskonsert sponset av StatoilHydro som avslutningskonsert for oljemessen Offshore Northern Seas. Med Gulleiv Wee tilbake som bassist, bestod bandet av besetningen som hadde deltatt på bandets tre siste plateinnspillinger.
Etter konserten dro bandet på et to ukers studioopphold til Frankrike med håp om å spille inn noen sanger som kunne være starten på et nytt album med mulig utgivelse i løpet av våren 2009. Albumet fikk navnet Judas Kiss og ble sluppet 5. desember samme år. Låten «Don't Call The Cops» ble gitt ut som singel fra albumet 21. november.
Vinteren 2009 gjennomførte bandet en turné i Norge, med konserter bl.a. i Stavanger, Bergen, Tromsø, Trondheim, Kirkenes, Haugesund, Larvik og Bodø. 7. mars 2009 ble turnéen avsluttet med en konsert i Oslo Spektrum. Bandet hadde sin foreløpig siste spillejobb i 2011. To år senere døde gitarist Morten Mølster.
Bandet ble gjenforenet igjen i 2019 med Nikolai Grasaasen som gitarist.[1] Bandets første spillejobb var under Idrettsgallaen 2019, og med påfølgende sommerturné startet innspilling av nytt album i oktober.[2]
Medlemmer
Morten Abel – vokal, akustisk gitar, el.-gitar og munnspill (1987–1996, 2008–2011, 2019–)
