Terra-saken var en finansskandale i Norge i 2007 som først involverte meglerhuset Terra Securities og nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal. De fire nordlandskommunene hadde lånt penger med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investert pengene i kompliserte fondsprodukter med høy risiko i USA gjennom Citigroup. Saken ble først kjent i mediene da journalist Morten Hofstad i Finansavisen begynte å skrive om saken i slutten av oktober 2007.^[1] Senere viste det seg at kommunene Vik, Bremanger, Haugesund og Kvinesdal også hadde gjort lignende investeringer.^[2] I oktober 2011 ble det kjent at dette også gjaldt Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Langen Invest.^[3]

To av meglerne i Terra Securities gikk til kraftkommunene og anbefalte å ta opp lån med sikkerhet i fremtidige kraftinntekter og investere disse i strukturerte kredittprodukter (FLN-er og CDO-er) i USA. De fire kommunene investerte tilsammen 451 millioner norske kroner.^[4] Den opprinnelige investeringen på 451 millioner ble deretter kraftig belånt for å få en mulig høyere avkastning, slik at det totale beløpet som ble investert var rundt fire milliarder kroner.^[5]

Da kredittkrisen i USA slo til for fullt høsten 2007, sank verdien av investeringene, og kommunene måtte gå inn med garantier for ikke å tape alt. I første omgang var kravet at de skulle betale inn 84 millioner kroner, men dette økte senere etter hvert som verdiene falt ytterligere. Etter hvert ble Terra Securities tvunget til å stille med 70 millioner i sikkerhet slik at man fikk et pusterom. Terra Securities gikk selv ut og sa at kommunene i verste fall kunne komme til å tape det dobbelte av hva den opprinnelige investeringen hadde vært, det vil si 900 millioner kroner på grunn av garantiforpliktelsene.^[6]

Det ble tidlig klart at det kunne være begått lovbrudd i saken. Kommunene har ifølge kommuneloven § 50^[7] kun adgang til å ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. I lovforarbeidene var det forutsatt at «lån til finansiering av kjøp av aksjer (…) faller utenfor». Men det faktum at Vik kommune i Sogn og Fjordane i 2001 fikk tillatelse fra Kommunaldepartementet til å inngå en lignende transaksjon, ble sannsynligvis utnyttet i denne saken.^[8] Citibank bekreftet at det aktuelle fondet var et hedgefond^[9], noe som ikke er tillatt å markedsføre i Norge. Begge de to involverte meglerne ble satt til andre oppgaver i Terra Securities etter at saken ble kjent, og etter hvert kom det frem at en av de to var bøtelagt av Økokrim tidlig på 1990-tallet for å ha tatt grov fortjeneste på bekostning av kunder i forbindelse med salg av obligasjoner.^[10]

– Rana kommune har ikke tapt en eneste krone på plassering av kraftinntekter i amerikanske obligasjoner. Vi vurderer risikoen for å tape penger som minimal.

Rana-rådmann Jan Reitehaug til Rana Blad 31. oktober 2007

Da saken først ble kjent, reagerte kommunene med å benekte at de hadde gjort noen feilinvestering og at de risikerte å tape noe som helst.^[11] Etter hvert forstod de at de hadde gjort en grov feilinvestering, og allierte seg med eksterne rådgivere, først og fremst meglerhuset Pareto og Advokatfirmaet Lund & Co DA. Etter å ha gjennomgått saken med rådgiverne gikk de offensivt ut og krevde å få alle pengene tilbake fra Terra Securities. De mente de var lurt helt fra starten i 2001, ved at Terra Securities hadde lovet at ingen av investeringene innebar noen risiko, og at de derfor hadde en god sak.^[12] Etter hvert innså kommunene at de har gjort en grov feilvurdering ved å gå inn i disse produktene og at pengene trolig var tapt. Konkursen i Terra Securities bekreftet dette. Kommunene forsøkte derfor siden å gå etter sparebankene som eier Terra-gruppen. Noen kommuner mente de kunne hente penger også hos Terra-medarbeiderne.^[13] 7. desember 2007 forkynte Tønsberg tingrett en kjennelse om å ta arrest i tidligere Terra Securities-megler Knut Anders Opstads private eiendeler. ^[14] Saken ble overført til Oslo byfogdembete, og kommunene krevde også arrest i Harald Norbergs eiendeler. 4. januar 2008 ble arrestbegjæringen mot de to meglerne avvist av Oslo byfogdembete ^[15] Ordfører i Hemnes, Kjell-Idar Juvik, mente at rettsprosessen mot de to meglerne ikke var bortkastet, da man fikk tvunget fram informasjon om hvor godt ledelsen i Terra Securities kjente til de finansielle produktene det dreide seg om. ^[16]

Terra Securities satte igang en intern granskning av hva som hadde skjedd og konkluderte med at de hadde gjort en feil ved ikke å ha opplyst om den såkalte triggermekanismen, som gjorde at Citigroup kunne oppløse strukturen dersom verdien falt under 55 %. Selskapet tilbød derfor kommunene å holde dem skadesløse for investeringene som ble gjort i juni 2007. De ville således gå tilbake til den avtalen de hadde før det tidspunktet og få tilbakebetalt det de hadde betalt inn i kontantsikkerhet. Kommunene ville fremdeles sitte med et urealisert tap på ca. NOK 150 millioner på investeringene som var gjort inntil sommeren 2007, men med mulighet for at disse investeringene ville ta seg opp igjen.^[17] Dette tilbudet ble avvist av kommunene.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa engasjerte fylkesmannen i Nordland for å vurdere om de fire Nordlandskommunene hadde brutt loven da de investerte fremtidige kraftinntekter på denne måten. Fylkesmannen henvendte seg samtidig til de andre kommunene i fylket for å sjekke om flere kommuner hadde gjort lignende investeringer. Samtidig var Kredittilsynet i gang med å granske Terra Securities, og 28. november kom de med et forhåndsvarsel om at de ville inndra konsesjonen til selskapet.^[18]

Varselet fra Kredittilsynet om at selskapet ville miste konsesjonen førte til at styret i selskapet besluttet å melde oppbud 28. november 2007. Dokumenter fra Oslo byfogdembete viste at det var krav mot selskapet på over 600 millioner kroner, mens samlet verdi på aktiva var på 219 millioner norske kroner.^[19] Advokat Jon Skjørshammer, som var oppnevnt som bobestyrer, sa på en pressekonferanse 29. november at kommunene stilte bakerst i køen blant andre uprioriterte krav. Han sa at «det er lønninger og skatter og avgifter som har første prioritet, og da blir det ikke så mye igjen til kommunene».^[20]

De involverte kommunene valgte i 2011 å gå til sak mot Terras moderselskap Citigroup i New York.^[21] Retten avviste søksmålet i 2013, men kommunene har anket.^[22] Saksutgiftene hadde på det daværende tidspunktet kommet opp i 90 millioner kroner.^[23]

Omdømmet til Terra-Gruppen og Terra Securities ble svekket som følge av saken. Terra-Gruppen avbrøt en pågående reklamekampanje som følge av avsløringene. Et av styremedlemmene i Terra-Gruppen, Sverre Leiro, som var konsernsjef i NorgesGruppen, trakk seg fra styret 23. november^[24] fordi han var redd saken skulle skade NorgesGruppen.

21. januar 2008 konkluderte Fylkesmannen i Nordland, Ola Bjerkaas, med at «de fire kommunene har opptrådt i strid med kommuneloven § 52. Bestemmelsen forbyr at kommunene foretar finansinvesteringer som innebærer vesentlig finansiell risiko. Det er også funnet mangler ved kommunenes finansforvaltningsreglement.» I tillegg hadde Rana, Narvik og Hattfjelldal brutt kommuneloven § 54, som setter forbud mot overdragelse av skatter og avgifter.^{[25][26][27][28][29][30]}

Rådmannen i Bremanger kommune hadde i tillegg til Terra-avtalen også inngått en langsiktig såkalt derivatavtale med Danske Bank i 2006/2007. I 2013 hadde denne avtalen kostet Bremanger 80 millioner kroner. Kommunen arbeidet for å få avtalen kjent ugyldig gjennom rettsapparatet.^[31]