Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. Etter å ha testet om en hypotese gir et mer sant enn falskt bilde av virkeligheten omtales den ofte som en teori. Vitenskap defineres ofte som det å sette frem og teste hypoteser/teorier.
Teori er i hverdagsspråket en betegnelse på en «ubekreftet antagelse». Men den vitenskapsteoretiske betydningen av ordet er altså nesten det motsatte: Teori brukes nærmest som hedersbetegnelse på en hypotese når denne gang på gang har blitt bekreftet i tester som hadde som sitt formål å tilbakevise den.
Ofte blir begrepet teori forbeholdt forklaringssystemer som består av mange innbyrdes samstemte (koherente) «delteorier» og som kan forklare og forutsi et stort spekter av fenomener eller sammenhenger.
Det er imidlertid korrekt at man aldri vil kunne omtale en teori som bevist (verifisert). Men dette utgjør selve definisjonen av (i hvert fall de empiriske) vitenskapene: Et utsagn er kun vitenskapelig hvis det i hvert fall prinsipielt kan vise seg å være feil. Absolutt sikkerhet forekommer ikke i de empiriske vitenskapene.
En teori er derfor det beste man kan håpe på. Hvor mange tester som skal til før en hypotese kan «forfremmes» til teori, er derimot et skjønnsspørsmål, i og med at det ikke fins noen skarpe grenser mellom hypotese og teori. Støtten en hypotese får, er ikke et enten/eller-, men et gradsspørsmål. Vanligvis omtales hypotesen som teori når størsteparten av forskersamfunnet midlertidig aksepterer den som en sannsynlig og nyttig forklaring.
Eksempler på teorier fra hhv. fysikken og biologien er relativitetsteorien eller evolusjonsteorien. Begge beskriver og forklarer sammenhenger i naturen (hhv. mellom bevegelse, tid og rom; og mellom variasjon innen arter og frembringelsen av nye arter) som antas å være naturlover.
Teori er avledet av det greske substantivet θεωρία (theōría), betraktning, eller verbet θεωρεἶν (theōreîn) som betyr å betrakte eller beskue, også som refleksjon. Det brukes i dag både i vid og trang betydning. I vid betydning viser det til alt det vi tenker, det kognitive, i motsetning til det vi faktisk gjør, til praksis. I trang betydning viser det til forklaringer, vitenskapelige, men det blir også brukt som forklaringer i en hverdagslogikk.
Se også
