Ved hjelp av moderne datateknologi, datagrafikk og simulatorer kan det lages en såkalt virtuell virkelighet, det vil si en innbilt virkelighet, eller en etterlikning av en virkelig verden, med dataskapte bilder, lyder og andre sanseinntrykk.
Virkelighet omfatter vanligvis alt som er håndgripelig og sant eller det som eksisterer i verden, i motsetning til fantasier, abstrakte ideer og det som er falskt og usant. Virkeligheten er imidlertid et relativt begrep som blir behandlet og diskutert i idéhistorien og filosofien, særlig i ontologien, det vil si læren om hvordan virkeligheten faktisk arter seg. Den dagligdagse oppfatning og opplevelse av virkeligheten som et system av ting, er ifølge filosofien strengt subjektiv, men ved hjelp av vitenskapelige metoder kan man oppnå et metafysiskverdensbilde. Resonnement og empiri som er vitenskapelig behandlet i idéhistorien, gir et bilde av virkeligheten som er så nyansert og korrekt som det lar seg gjøre.
Virkelighetsbegrepet i filosofien
Moderne filosofi har ulike retninger. Virkeligheten beskrives ifølge Thomas Kuhn i lys av det paradigme som vi befinner oss i. Våre resonnementer farges av våre erfaringer og den situasjon som oppstår når vi gjør nye erfaringer. Vi tilegner oss ifølge språkfilosofene kunnskap gjennom et filter fra miljø og tidligere erfaringer. En sentral representant for denne teorien er Ludwig Wittgenstein. Han hevdet at språket utgjør det største hinder for å kunne beskrive virkeligheten, siden vi ikke kan beskrive fenomener som det ikke finnes ord for. Andre teorier hevder at virkeligheten er slik som vi oppfatter den. En representant for disse såkalte fenomenologene er Martin Heidegger, som i sitt hovedverk Væren og tiden plasserer mennesket i sentrum av verden. Han beskriver mennesket som produkt av sin tid og sin væren, og at virkeligheten dermed ikke kan være noe mer eller mindre enn vår opplevelse av verden.
