PROFILPELAJAR.COM

Type/ting-distinksjonen handler om den antatt ontologiske motsetningenen, eller motsatsen mellom universalia («typer») og partikularia («ting»). Mens for eksempel «by» er et universale, er Tromsø og Berlin to partikulærer (ting) som kan klassifiseres som "medlemmer" av universalet by.

Definisjoner av typer og ting

Et partikulare (eller particulare; flertall partikularia eller particularia; av latin particularis = «stykkevis») er betegnelsen for enkelte (individuelle eller singulære) ting (eller hendelser eller relasjoner osv.).

Et universale (flertall universalia; av latin universalis = «allment») er betegnelsen for klasser (kategorier eller mengder) av partikularia, dvs. allmenn- eller samlebegreper for ting (eller for hendelser eller relasjoner osv.).

Eksempler på typer og ting

Distinksjonen kan best illustreres med personer: Mens person er et universale, er personen Aristoteles et partikulare. Person er et samlebegrep som sammenfatter samtlige personer; og Aristoteles er en unik person, som er forskjellig fra alle andre personer.

Det samme gjelder for andre typer ting, og til og med for «ikke-ting» som hendelser, relasjoner osv.: Mens for eksempel stol, fjell, fødsel, epoke og tyngdekraft er universalia, er stolen jeg sitter på her og nå, Alpene, Aristoteles’ fødsel, barokk og jordens tyngdekraft partikularia.

Kjennetegn ved typer og ting

Kjennetegn ved partikularia er at de er unike, at de har en begynnelse og en slutt i både rom og tid, og at det ikke fins eksempler på dem, bare deler av dem. Universalia fins det derimot ikke deler av, men eksempler for, og de er ikke begrenset av rom og tid.

For eksempel fantes/fins Aristoteles, Alpene, barokken osv. bare én gang. Aristoteles levde bare fra 384 til 322 f.Kr.; Alpene oppstod i en tektonisk prosess som begynte for under 30 millioner år siden, og de vil være borte for alltid etter at erosjonen har fjernet deres siste rester; barokken begynte rundt 1580 og sluttet rundt 1760. Enkelte fjelltopper er deler av Alpene, men de eksemplifiserer ikke Alpene som helhet, akkurat som Johann Sebastian Bach er et eksempel på en barokkunstner, men ikke for barokken som epoke.

Det fins derimot mange eksempler på fjell eller på stoler, ikke bare hhv. Alpene og stolen jeg sitter på: Andre eksempler på fjell er Lyngsalpene i Troms eller Olympus mons på Mars, og det fantes, fins og vil finnes fjell på utallige himmellegemer spredt gjennom universitet til enhver tid. Andre eksempler på stoler er pianokrakken i stuen min eller tronen til keiserinne Maria Teresia av Østerrike. Og selv om man skulle ødelegge alle jordens stoler, ville det bare bety at universalet stol er en tom mengde i en viss tid. Lages det nye stoler på et senere tidspunkt, hører disse til det samme universalet som de gamle.

Typer av ting

Alle ting som kan iakttas (og i den forstand er konkrete), og alle ting som er sammenhengende (koherente), er nødvendigvis partikularia. Stolen min kan man for eksempel ta på, samtidig som den danner en sammenhengende enhet. Men ikke alle partikularia er konkrete eller koherente. Undertegnedes kjærlighet til sin datter kan ikke observeres direkte eller måles, men er likevel én unik kjærlighet. Norges befolkning består av mennesker som kan være nokså spredt fordelt over landarealet, og er således ikke noen fysisk sammenhengende enhet. Likevel er Norges befolkning unik, i at den er forskjellig fra alle andre lands befolkninger, og er derfor et partikulare.

Typer av typer

En viktig gruppe universalia kalles naturlige typer. Et særtrekk ved disse er at egenskapene som eksemplene har, bestemmes av naturlover. Grunnstoffet gull er en naturlig type, og alle gullforekomsters og gullgjenstanders egenskaper (densitet, oksidasjonstall osv.) er de samme, selv om gull har blitt dannet mange ganger uavhengig på helt forskjellige tidspunkter og steder i universet.

Andre universalia kan være (mer eller mindre) vilkårlig definerte grupperinger eller mengder, slik som «alle bøker ved Tromsø universitetsbibliotek som har gult smussomslag».

Typer, ting og realitet

En viktig debatt i ontologien gjelder spørsmålet om universalienes realitet: Har de en reell eksistens utover partikulariene som de inneholder? Hva slags eksistens er dette i så fall? Se universaliestrid for utfyllende informasjon om dette problemet.