Syrinslekta (Syringa) hører til oljetrefamilien.
De er løvfellende busker og små trær. Vinterknoppene er dekket av skjell. Bladene er motsatte, helrandete og er enkle, eller svært sjelden finnete. De eggformede blomsterstandene er endestilte eller sidestilte og består av mange små kvaster. Blomstene er tvekjønnede og duftende. De fire kronbladene er vokst sammen til en traktformet krone med fire fliker. Alle arter har to pollenbærere. Frukten er en elliptisk, brun kapsel som deler seg i to. Frøene er flate med en smal vinge.[1][2]
En antok tidligere at det var omtrent 20 arter i syrinslekta, men antall arter er redusert til 12 i en taksonomisk revisjon publisert i 2008.[3][4] Syrinslekta er utbredt i Afghanistan, India, Japan, Kashmir, Kina, Korea, Nepal, Pakistan, Sørvest-Asia og Sørøst-Europa.[1] Det er to europeiske arter, syrin (Syringa vulgaris) og ungarsk syrin (S. josikaea).[5]
Mange arter og kultivarer dyrkes i hager. De vanligst plantede i Norge er syrin, ungarsk syrin og nikkesyrin (S. komarowii, mer kjent som S. reflexa).[6][7] Syrin, ungarsk syrin og kinasyrin (Syringa × chinensis) finnes forvillet i Norge.[8]
Galleri
-
Syringa tomentella subsp. yunnanensis
-
Nikkesyrin (S. komarowii)
-
En hvitblomstret kultivar med fylte blomster
-
Syringa × prestoniae
-
Fruktstand hos syrin
-
Blad hos syrin
-
Hage med hvite og fiolette syriner.
Referanser
Eksterne lenker