Svenska Panoptikon ble grunnlagt med en tanke om at det ikke bare skulle være et tradisjonelt vokskabinett, men også vise frem historiske og samtidige skikkelser i deres riktige miljøer.
Figurene
Foran åpningen kontaktet man flere svenske skulptører, blant andre Per Hasselberg, Alfred Nyström og Agnes Kjellberg, og portrettmodelleringen ble ledet av dansken E Ch Christensen. Så langt som mulig forsøkte man å få personen som skulle bli voksfigur, til å sitte modell. Antrekkene forsøkte man også å få mest mulig like originalen ved å bruke samme skredder som hadde sydd klærne til den portretterte.
Scenografien
Lundholms möbelsnickeri i Stockholm ble flittig benyttet i arbeidet med møblene, og for å skape miljø til scenen med kongefamilien, lagde man en nøyaktig kopi av drottningens rom på slottet. Ellers brukte man sceneteknikk fra teateret for å male kulisser – utført av Carl Grabow. Detaljer ble produsert i pappmasjé og ved hjelp av tekstiler. Også belysningen og voksfigurenes innbyrdes plassering skapte dramatikk i scenene.
Beskrivelse av vokskabinettet
Svenska Panoptikon omfattet tre etasjer og en kjeller i huset i Kungsträdgårdsgatan ved Kungsträdgården. Da vokskabinettet åpnet i 1889, bestod det av i alt 12 scener med totalt ca. 70 figurer. Mange av disse scenene forble uforandret frem til Svenska Panoptikon ble stengt i 1924, andre ble forandret i takt med årene. For eksempel overtok Gustaf V farens plass da han døde. Man sørget også for at figurene som forestilte levende personer, ble eldre i takt med originalen, og at klærne fulgte gjeldende mote. Mange av scenene kretset omkring europeiske kongehus, og et annet populært tema var oppdagelsesreiser.
Samtidige omtaler
Overintentdanten og kunstneren Fritz von Dardel besøkte Panoptikon i 1889 og gav følgende skildring av inntrykket:
Jag besökte det nyss öppnade Svenska panoptikon, där en samling kända personer, mest inom teatervärlden och från Lagergrens kafé, utförts i vax. Några grupper av allmännare intresse visas även, såsom kungl. familjens medlemmar (damerna oigenkännliga), gamle kejsarens och kejsar Fredriks dödsbäddar, Kongofararnas tält osv. Det hela är medelmåttigt, Boulanger och Carnot dåliga.
Fritz von Dardel
Nedleggingen
Flere av de store vokskabinettene i Europa la ned sin virksomhet i årene etter første verdenskrig. Det var dyrt å fremstille voksfigurer, og publikum fant andre fornøyelser. Svenska Panoptikon ble stengt 9. mars1924, og 18. mars samme år ble det holdt en stor auksjon i vokskabinettets lokaler der figurer med kostymer ble solgt. Dyrest ble ingeniør Andrée, som gikk for 100 kroner, men ellers kunne man få en voksfigur for noen få kroner. Flere kongeligheter kom høyt i pris, selv om det mest var figurenes originalantrekk som var ettertraktet. Noen av figurene havnet senere i ulike vindusutstillinger i butikker og kafeer i Stockholm.
Scenene i 1889
Følgende scener inngikk i vokskabinettet ved åpningen i 1889 (ifølge Svenska Panoptikons katalog for dette året) – figurene i de respektive scenene står oppført i parentes:
Stanley og løytnant P. Möller ved Kongo-elven (løytnant P Möller, Stanley, en zanzibarit, en bakongo-man) – Stanley og Möller legger planen for en tiltenkt ekspedisjon til elven Niadi
Sangere og skuespillere ved Kongl. Stora Operan og Dramatiska Teatern (frøken Selma Ek, frøken Anna Klemming, fru Ellen Hartman, direktør Gustaf Fredriksson, herr Svante Hedin, hoffkapellmester Conrad Nordqvist, fru Dina Edling, direktør Anders Willman) – scenen er operaens sangfoajé
Tippu Tip-gruppen (Tippu-Tip, løytnant Wester, løytnant Gleerup) – den mektige araberen Tippu besøker de svenske løytnantene i Kongo-stasjonen ved Stanley-fallene.
Likplyndring (to forbrytere og et lik i en kiste)
Andre figurer som var utplassert i vokskabinettet:
