De lavereliggende områdene langs vestsiden av fjorden har godt jordbruksland. Klimaet her er i norsk målestokk uvanlig lunt, særlig sør for tettstedet Svelvik. Dette området er kjent for fruktdyrking, som preger kulturlandskapet. Det er flere produsenter og lokale utsalg av epler, plommer, moreller og jordbær.
All bosetning i den tidligere kommunen ligger også i disse lavereliggende områdene langs kysten. Kommunen hadde de tre tettstedene Nesbygda (1 023 innbyggere i 2023[4]), Svelvik (4 256 innbyggere) og Berger (1 109 innbyggere). Tvers over fjorden ligger Hurumlandet, med de gamle tettstedene Verket, Holmsbu og Rødtangen i den tidligere kommunen Hurum, i dag del av Asker kommune.
Svelvik-morenen krysser kommunen på tvers, og fortsetter østover på tvers av Drammensfjorden. Morenen smalner her inn fjorden fra Hurum-siden, fra om lag 1500 meter til 160–200 meter. Innsnevringen skaper Svelvikstrømmen, med skillet mellom indre og ytre del av Drammensfjorden.
Innover i landet, i hele den tidligere kommunens lengde, ligger Røysjømarka, som dekker mer enn halvparten av landarealet. Dette utmarksområdet har ikke hatt annen bebyggelse enn støler og setre. I Røysjømarka ligger Seteråsen, som er den tidligere kommunens høyeste punkt (396 moh).
Historie
Stedsnavnet
Navnet Svelvik kommer fra gammelnorsk Sverðvík. Førsteleddet er uvisst og går kanskje tilbake på eldre *Sverfð- til gammelnorsk sverfa «virvle, gå i ring», eller en allmenn betydning «strøm». En annen tolking er «bue» om kystlinja på Hurumlandet.
Kirkestedet i Svelvik ligger ved Svelvikstrømmen, hvor det fra gammelt av har vært et fergested. I seilskutetiden vokste det også fram et lossested og vinterhavn her, da den indre delen av Drammensfjorden gjerne var islagt vinterstid.
Den 19. august 1845 fikk Svelvik status som ladested for Drammen, og ble med det utskilt som eget formannskapsdistrikt. Disse to kommunene ble imidlertid slått sammen igjen i 1964, under navnet Svelvik kommune.
I dag er store deler av Svelvik sentrum eldre trehusbebyggelse, og omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.[5]