I 1938 flyktet Stefanie Zweigs jødiske familie fra nasjonalsosialistenes forfølgelser til Afrika, hvor hun tilbragte barndommen. Etter annen verdenskrig reiste familien i 1947, da hun var 15 år gammel, tilbake til Tyskland. Faren var jurist og fikk jobb som dommer i Vest-Tyskland. Hjemme igjen savnet hun barndommens land og begynte å skrive flere selvbiografiske bøker om sine opplevelser og inntrykk. Hennes bøker solgte i store opplag.
Ein Mund voll Erde var hennes første Afrikaroman. Den utkom i 1980 og fikk flere utmerkelser. Romanen skildrer hennes første kjærlighet til en kikuyu-gutt. Nirgendwo in Afrika er en selvbiografisk roman. I romanen Irgendwo in Deutschland forteller hun om livet etter hjemkomsten til Tyskland.