Sosiale konsekvenser av global oppvarming (politiske-, økonomiske-, og sosiale forhold) er mange og kan på sikt bli alvorlige for verdens befolkning. Det forventes store forandringer fra år 2050 frem mot 2100, alt etter hvor store begrensninger som blir gjennomført i tiårene før 2050. Den pågående globale oppvarmingen er forventet å gi betydelig høyere globale gjennomsnittstemperaturer i forhold til førindustrielle verdier. Dette har, og vil få, konsekvenser som havnivåstigning, tilbaketrekning av isbreer, endring av klimasoner, vegetasjonssoner og habitater, endringer av nedbørsmønstre, sterkere eller hyppigere ekstremvær som for eksempel flom, stormer og tørke, samt spredning av parasitter og tropiske sykdommer. Dette igjen gir menneskelige utfordringer som usikkerhet for matforsyning, tilgang til vann, tap av levebrød, skader på infrastruktur og at mennesker ufrivillig må forlate land og regioner som blir spesielt utsatt.

De siste årtiene (2014) har det blitt observert endringer på menneskeskapte systemer på alle kontinenter, selv om endringene for biologiske systemer er tydeligere. Det finnes endringer på menneskelig systemer som kan tilskrives klimaendringer, selv om andre påvirkninger også gjør seg gjeldende i stor grad, som for eksempel forurensing og arealbruksendringer. De fleste påvirkningene har sin årsak i varmere klima og endrede nedbørmønstre. Eksempler på dette er ekstremvær i Afrika som tørke og flom som har hatt betydelig innvirkning på økonomiske sektorer, naturressurser, økosystemer, levebrød og folkehelse. I Nord-Amerika har det vært ekstremvær som orkaner, oversvømmelse og kraftig nedbør som har påvirket flere befolkningen i flere regioner. Ekstreme hetebølger medfører økning i dødelighet og sykelighet som varierer etter alder, bosted og personlig økonomi. En stor del av infrastrukturen i Nord-Amerika er sårbar for ekstreme værforhold, spesielt er vannressurser og infrastruktur for samferdsels spesielt utsatt.

I det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere og gi redusert mattrygghet. Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland, samt skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland. Trygghet for mennesker vil bli stadig mer truet etter som klimaet endres, men dette vil samvirker med andre årsaker. Klimaendringer vil, sammen med andre påvirkninger, true menneskers sikkerhet på grunn av redusert inntekt, svekket kulturelle verdier og identitet, gi økende migrasjon (klimaflyktninger) og vanskeliggjøre staters mulighet for å trygge sine borgerne. Faktorer som øker sannsynligheten for borgerkrig blir påvirket av klimaendringer. Disse faktorene er sosial urolighet og voldsbruk i nær fortid, lav midlere inntekt, lav økonomisk vekst, økonomisk sjokk, svake politiske institusjoner og konflikt i naboland. Slike faktorer er følsomme for klimaendringer. Spesielt vil klimaendringer kunne påvirke økonomisk utvikling og inntekter i land med lav økonomisk status, spesielt i Afrika der konfliktpotensialet allerede er stort. Graden av risiko er avhengig av hvor store og hurtige fremtidige klimaendringene blir og tilpasningene som gjøres.

Klimapanelets femte hovedrapport kvantifiserer usikkerhet for å få frem graden av sikkerhet i sentrale funn. Dette er basert på forfatternes vurderinger av den vitenskapelig innsikten.^[1] Den samme terminologien brukes i den amerikanske rapporten Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, og flere andre. De to klassifiseringene er:^[2]

• Konfidens for gyldigheten av et funn, basert på type, mengde, kvalitet og konsistens av bevis (for eksempel forståelse, teori, data, modeller, ekspertvurdering) og graden av enighet innenfor det som finnes av litteratur. Konfidens er uttrykt kvalitativt (ikke med tall), slik at lav konfidens betyr mangelfulle bevis eller uenighet mellom eksperter, mens det motsatte betyr sterke bevis og høy konsensus. Begrepet må ikke oppfattes som en sannsynlighet fordi det brukes forskjellig fra tilsvarende statistisk begrep.^[1][2]
• Kvantifiserte mål for usikkerhet i et funn uttrykt som sannsynlighet (basert på statistisk analyse av observasjoner, modellresultater eller ekspertvurdering).^[1][2]

Forholdet mellom bevis og enighet, samt disses forhold til konfidens med ulik farge.

Høy enighet Begrenset belegg	Høy enighet Middels belegg	Høy enighet Robuste belegg
Middels enighet Begrenset belegg	Middels enighet Middels belegg	Middels enighet Robuste belegg
Lav enighet Begrenset belegg	Lav enighet Middels belegg	Lav enighet Robuste belegg

Hvert nøkkelfunn er basert på forfatternes (oppgitt i referanselisten) vurdering av vitenskapelig belegg og faglig enighet. Konfidensgraderingen (konfidensnivå ) gir en kvalitativ sammenfatning av forfatternes vurdering av gyldigheten av et funn, som bestemmes av en vurdering av belegg og enighet. Hvis usikkerheter kan kvantifiseres som sannsynlighet, kan det karakteriseres ved hjelp av språklige uttrykk for sannsynligheten eller en mer presis presentasjon av sannsynlighet.^[1]

Følgende betingelser brukes til å beskrive foreliggende vitenskapelig belegg: begrenset, middels eller robust, og for graden av faglig enighet: lav, middels eller høy. Dette er illustrert i tabellen med styrken av belegg stigende fra venstre mot høyre og enighet stigende nedenfra og opp. Konfidensnivå er uttrykt ved hjelp av fem klasser; veldig lav (hvit i tabellen), lav (lys gul i tabellen), medium (gul i tabellen), høy (lys grønn i tabellen) og veldig høy (grønn i tabellen), og satt i parentes i slutten av setningene i rapportene fra Klimapanelet. De fem konfidensklassene er vist med hver sin farge i tabellen. Konfidens øker mot øverste høyre hjørne illustrert med fargestyrken. Generelt er et belegg mest robust når det er flere, konsistente uavhengige funn av høy kvalitet.^[1]

Følgende termer har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten i klimapanelets femte hovedrapport og Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, og er gjengitt i denne artikkelen i anførselstegn:^[1]

Engelsk term	Norsk oversettelse	Sannsynlighet for utfallet
Virtually certain	«så godt som sikkert»	99–100 % sannsynlighet
Very likely	«svært sannsynlig»	90–100 % sannsynlighet
Likely	«sannsynlig»	66–100 % sannsynlighet
About as likely as not	«omtrent like sannsynlig som ikke»	33–66 % sannsynlighet
Unlikely	«usannsynlig»	0–33 % sannsynlighet
Very unlikely	«svært usannsynlig»	0–10 % sannsynlighet
Exceptionally unlikely	«helt usannsynlig»	0–1 % sannsynlighet

Tilleggsbegrep som også brukes: ekstremt sannsynlig: 95–100 %, mer sannsynlig enn usannsynlig >50–100 %, mer usannsynlig enn sannsynlig 0–<50 % og ekstremt usannsynlig 0–5 %.

Denne artikkelen bruker de samme begrepene som er forklart i dette avsnitt.

En rekke undersøkelser gir bevis for at jordens klimaet har blitt varmere. Dette gjelder for alle kontinenter og havområder.^[3] Trendene for global oppvarming er vist i grafene. Noen av grafene viser en positiv trend, for eksempel økende temperatur over land og hav, samt at havnivået stiger. De andre grafene viser en synkende trend, for eksempel redusert snø på den nordlige halvkule og redusert arktisk sjøis. Bevis for den pågående oppvarmingen er også tydelig i levende (biologiske) systemer.^[4]

Menneskelige aktiviteter har bidratt til en rekke av de observerte klimaendringene. Dette bidraget har i hovedsak vært brenning av fossilt brensel som energikilde, noe som har ført til økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.^[5] For den observerte oppvarmingen gjennom 1900-tallet, er det ingen overbevisende alternativ forklaring til at det skyldes menneskeskapte klimagasser.^[6]

Den menneskeskapte oppvarmingen kan føre til store, irreversible, og/eller brå endringer i fysiske systemer.^[7] Et eksempel på dette er smelting av innlandsis, som bidrar til stigende havnivå.^[8]

Betydelige forstyrrelser i biologiske systemer er anslått å øke med fremtidige klimaendringer. Eksempler på forstyrrelser er brann, tørke, skadedyrangrep, invasjon av nye arter, stormer og korallbleking. Stress forårsaket av klimaendringer kommer i tillegg til andre påkjenninger på økologiske systemer, som for eksempel arealbruksendringer, degradering av landjord, jordbruk og forurensning. Dette forventes å gi betydelig skade på, eller fullstendig tap av flere unike økosystemer, samt utryddelse av kritisk truede arter.^[9]

Temperaturøkningen og klimaendringene får i neste omgang betydning for verdens befolkning. Endringene påvirker produktiviteten i landbruk, energibruk, helse, vannressurser, infrastruktur, økosystemer, samt en rekke andre vesentlige deler av samfunnet og naturmiljøet.^[10] Sannsynligheten for at oppvarming får uforutsette konsekvenser øker med omfanget og varigheten av klimaendringer.^[11]

Eksempler på påvirkning fra klimarelatert ekstremvær er hetebølger, tørke, flom, sykloner og skogbrann. Disse avdekker en betydelig sårbarhet som mange menneskeskapte systemer har for dagens klimavariabilitet (veldig høy konfidens). Konsekvensene av slike klimarelaterte hendelser er vansker med matproduksjon og vannforsyning, skade på infrastruktur og boområder, innvirkning på sykelighet og dødelighet, og konsekvenser for mental helse og tilfredshet. For land på alle utviklingsnivåer er disse påvirkningene forårsaket av en betydelig mangel på beredskap for dagens klimaendringer innenfor enkelte sektorer.^[13]

Noen eksempler på dagens påvirkninger på kontinentene:

• Afrika – ekstremvær og klimahendelser som tørke og flom har hatt betydelig innvirkning på økonomiske sektorer, naturressurser, økosystemer, levebrød og folkehelse. Det har vært flommer i elevsystemer som har ført til mer eller mindre permanent fraflytning.^[12]
• Europa – ekstremvær har påvirket flere økonomiske sektorer, så vel som påvirket helse og sosiale forhold (høy konfidens).^[12]
• Nord-Amerika – de fleste økonomiske sektorer og menneskelige systemer har blitt påvirket av ekstremvær som orkaner, oversvømmelse og kraftig nedbør (høy konfidens). Ekstreme hetebølger medfører i dag økning i dødelighet og sykelighet (veldig høy konfidens), med effekter som varierer etter alder, bosted og sosioøkonomiske faktorer (høy konfidens). Ekstrem vind i kyststrøk har forårsaket økt dødelighet og sykelighet, spesielt langs østkysten av USA og Gulfkysten, både ved Mexico og USA. En stor del av infrastrukturen i Nord-Amerika er for tiden sårbar for ekstreme værforhold (medium konfidens), med forverret tilstand for vannressurser og en samferdselsinfrastruktur som er spesielt sårbar (høy konfidens).^[12]

Isbreer akkumulerer vann i form av snøfall om vinteren som blir til is. Om sommeren tiner noe av den akkumulerte isen som smeltevann i elver. På grunn av den kontinuerlige bresmeltingen siden slutten av den lille istiden øker vannføringen i elvene, spesielt om sommeren. Dermed har den ekstra mengden vann som frigjøres fra isbreene i Himalaya ført til økning i landbruksproduksjonen i Nord-India.^[16]

En annen påvirkning har å gjøre med vannføring i elver og vassdrag som blant annet benyttes til vanning og vannforsyning. I mange regioner er det en pågående endring av nedbør, eller at snø og is smelter og endrer hydrologiske systemer som påvirker vannressursene med hensyn på kvantitet og kvalitet (medium konfidens). Isbreer fortsett å krympe nesten over hele verden på grunn av klimaendringer (høyt konfidens), noe som påvirker avrenning og fordeling av vannressurser nedstrøms (medium konfidens).^[17] I en studie fra 2005 ble det anslått at mer enn en sjettedel av verdens befolkning er avhengige av isbreer og snøsmelting for å få vannforsyning.^[18] Som et eksempel er det en tendens mot tidligere snøsmelting og redusert snø i vestlige fjellområder i USA, denne trenden forventes å fortsette. For scenarier med store klimagassutslipp og uten at forvaltingen av ferskvann endres, forventes det kroniske langvarig tørke innen år 2100.^[15]

En mengde studier som dekker et bredt spekter av regioner og avlingstyper har avdekket negative virkninger av klimaendringer for matproduksjon. De negative virkningen er dessuten hyppigere enn positive virkninger (høy konfidens). Studier som viser positive virkninger gjelder hovedsakelig for regioner på høye breddegrader. Imidlertid er det ikke klart om nettovirkningen av påvirkningen har vært negativ eller positiv i disse regionene. Klimaendringer har påvirket hvete- og maisavlinger i mange regioner og på et globalt aggregert nivå (medium konfidens). Påvirkning på avlinger av ris og soyabønner har vært mindre i regioner med stor produksjon i global målestokk.^[19]

Avlingsutbyttet har stor negativ følsomhet for ekstreme dagtidstemperaturer på rundt 30 °C i hele vekstsesongen (høyt konfidens). CO₂-innhold i atmosfæren har stimulerende effekter på avlinger, mens forhøyet nivå av troposfærisk ozon har skadelige påvirkning. Interaksjoner mellom CO₂ og ozon, gjennomsnittlig temperatur, ekstremvær, vann og nitrogen er ikke-lineære sammenhenger som gjør det vanskelig å forutsi produktivitetsutviklingen i landbruket (medium konfidens).^[19]

For den nærmeste tiden (de neste årtier fra 2014) og på lang sikt med ukjente klimaalternativer (andre halvdel av det 21. århundre og utover), vil klimaendringene forsterke eksisterende klimarelaterte risikoer og skape nye farer for naturlige og menneskelige systemer, avhengig av størrelsen og hastigheten av klimaendringene. Sårbarhet og eksponeringen for sammenkoblede menneskelige og naturlige systemer vil også ha betydning. Noen av disse risikoene vil være begrenset til en bestemt sektor eller region, og andre vil ha kaskaderende effekter, altså virkninger som sprer seg ut over mange områder. I mindre grad vil klimaendringer også ha noen potensielle fordeler.^[20]

Klimapanelet deler fremtidige risikoer på grunn av klimaendringer inn i flere såkalte nøkkelrisikoer. Alle disse har høy konfidens, og er underpunkter til en eller flere av de nevnte fem årsakene til bekymring (Se gul boks med tittel Klimapanelets fem sammenknyttede grunner til bekymring). Disse har å gjøre med risikoer relatert til menneskers helse og liv.^[21] Mange av disse risikoene utgjør spesielle utfordringer for de minst utviklede landene og sårbare samfunn, gitt deres begrensede evne til å håndtere endringene.^[22]

Graden av oppvarming øker sannsynligheten for alvorlige, gjennomgripende og irreversible konsekvenser. Noen risikoer på grunn av klimaendringer er betydelige ved 1 °C eller 2 °C over førindustrielle nivåer. Globale klimaendringer gir stor risiko ved global gjennomsnittlig temperaturøkning på 4 °C, eller mer, over førindustrielle nivåer. Dette gjelder innenfor alle fem årsakene til bekymring, og inkluderer alvorlig og utbredt innvirkning på unike og truede systemer, betydelig artsutryddelse, stor risiko for global- og regional matsikkerhet.^[22]

Risiko relatert til ferskvannforsyning øker betydelig ved økende klimagasskonsentrasjoner (robuste belegg, høy konfidens). Den delen av verdens befolkning som opplever vannknapphet og de som berøres av store elveflommer øker med nivået av oppvarming i det 21. århundre.^[25]

Klimaendringene i løpet av det 21. århundre forventes å redusere fornybare resurser som overflatevann og grunnvann betydelig i de fleste tørre subtropiske regioner (robuste belegg, høy overensstemmelse), noe som vil føre til økende konkurranse om vann mellom forskjellige sektorer (begrenset belegg, middels overensstemmelse). I dagens tørre områder vil hyppigheten av tørke trolig øke innen slutten av det 21. århundre ved scenario for høye klimagassutslipp (RCP8.5) (medium konfidens). Derimot forventes tilgangen til vannressurser å øke på høye breddegrader (robust belegg, høyt overensstemmelse). Klimaendringene forventes å redusere kvaliteten på råvann og utgjør en risiko for drikkevannskvalitet, selv med konvensjonell behandling. Dette på grunn av sammenfallende faktorer som økt temperatur, økt sedimentering, større konsentrasjon av næringsstoffer og forurensning fra kraftig nedbør, økt konsentrasjon av forurensende stoffer under tørke og driftsproblemer i behandlingsanlegg ved flom (medium belegg, høy overensstemmelse).^[25]

På grunn av den forventede havnivåstigning i løpet av det 21. århundre, og etter århundreskiftet, vil i økende grad økosystemer ved kysten og lavtliggende områder oppleve negative konsekvenser som oversvømmelse, flom og kysterosjon (veldig høy konfidens). Befolkning og eiendommer forventes å være utsatt for risiko. I tillegg vil menneskelig press på økosystemene ved kysten øke betydelig i de kommende tiårene på grunn av befolkningsvekst, økonomisk utvikling og urbanisering (høy konfidens). De relative kostnadene ved kysttilpassing varierer sterkt blant og innenfor regioner og land utover i det 21. århundre. Noen lavtliggende utviklingsland og små øyer er ventet å stå overfor svært alvorlige konsekvenser i fremtiden. Disse konsekvensene vil i noen tilfeller medføre skade- og tilpasningskostnader på flere prosentpoeng av deres brutto nasjonalprodukt.^[26]

Ved midten av det 21. århundre vil utbredelse av fisk og andre marine dyr endres slik at havområder ved middels og høye breddegrader i gjennomsnitt vil kunne få økt artsrikdom og større fiskefangster. Derimot vil det oppstå en tilsvarende redusert utbredelse av marine arter på tropiske breddegrader (medium konfidens). I sum resulterer dette i en global omfordeling av potensialet for fiskefangst, noe som får betydning for mattrygghet (medium konfidens). Disse endring av utbredelse av marine arter vil kunne føre til artsinvasjoner på høye breddegrader, mens det kan komme til å oppstå lokal utryddelse av arter i tropene og delvis innestengte sjøer (medium konfidens).^[26]

Forskyvning av marine arter vil forårsake 30–70 % økning i fiskefangster i visse regioner på høye breddegrader innen 2055 (relativt til 2005), en omfordeling ved midlere breddegrader, og en reduksjon på 40–60% i noen regioner i tropene og Antarktis. Dette gjelder for en oppvarming over førindustrielle nivåer på 2 °C (medium konfidens for retningen av fiskerienes fangstmengde, lav konfidens for eksakte størrelsene av fangstmengde).^[26]

Den fremadskridende utvidelsen av soner i havet med lite oksygen og anoksiske («døde soner») forventes å fortsette og begrense habitatet for fisk og andre organismer som er avhengig av oksygen (medium konfidens). Fremtidens primærproduksjon i åpent hav forventes å bli omfordelt, og innen år 2100 reduseres produksjonen globalt under alle scenarier for klimagassutslipp.^[26]

Med de klimaendringer som forventes innen midten av det 21. århundre og utover, vil den globale artsfordeling i havet og biodiversitet i følsomme områder bli redusert. Dette vil vanskeliggjøre avkastningen i fiskeriene og redusere økosystemtjenester (høy konfidens). Sosialøkonomisk sårbarhet er størst i utviklingsland i tropiske områder, noe som leder til risiko for matforsyning, inntekter og sysselsetting i havfiske.^[26]

For scenarier for medium og høye utslipp av klimagasser (RCP4.5, 6.0 og 8.5) representerer havnforsuring store farer for marine økosystemer, spesielt polare økosystemer og korallrev. Her forventes det endringer av fysiologi, oppførsel og populasjonsdynamikk for individuelle arter i hele spektret fra enkle planteplankton til dyr (medium til høy konfidens). Bløtdyr med mye kalkskall, pigghuder og koraller er mer følsomme enn krepsdyr (høy konfidens) og fisk (lav konfidens). Her forventes det potensial for skadelig konsekvenser for fiskerier og levebrød for kystbefolkninger. Havforsuring virker sammen med andre globale endringer som oppvarming, reduserte oksygennivåer og lokale forandringer, for eksempel forurensning og eutrofiering (oksygenmangel) (høy konfidens). Samtidig påvirkning fra oppvarming og havforsuring kan føre til interaktive, komplekse og forsterkete konsekvenser for arter og økosystemer.^[26]

Klimaendringer kommer i tillegg til truslene fra overfiske og annen påvirkning som ikke er klimarelatert, dermed kompliseres forvaltningen av marine ressurser (høy konfidens). På kort sikt vil strategier som prognosering av klimaendringer og varslingssystemer redusere risikoen på grunn av havoppvarming og forsuring for enkelte fiskerier og akvakulturnæringer. Fiskeri og havbruksnæringer som er drevet av høyteknologi og/eller store investeringer, samt sjøfart og petroleumsnæringen har store muligheter for å foreta tilpasninger på grunn av større utvikling innenfor miljøovervåking, modellering og ressursvurderinger. For mindre fiskerier og i utviklingsland, er viktige strategier for tilpasning å oppnå sosial fleksibilitet, finne alternative levebrød og tiltak for yrkesfleksibilitet for å redusere sårbarheten til samfunn som er avhengige av havet.^[27]

For viktige kornslag som hvete, ris og mais i tropiske og tempererte regioner forventes det at klimaendringer vil påvirke aggregert produksjon^[a] negativt for lokal temperaturøkninger på 2 °C, eller mer i forhold til temperaturen ved slutten av 1900-tallet. Dette gjelder uten at det gjøres tilpasninger. Enkelte områder kan også få nytte av høyere temperaturer (medium konfidens). Forventede effekter varierer for forskjellige avlinger, regioner og scenarier for tilpasning. For cirka 10 % av prognosene for årene 2030–2049 viser avkastningsgevinster på mer enn 10 %, mens cirka 10 % av prognosene viser tap på mer enn 25 %, sammenlignet med slutten av 1900-tallet. Etter år 2050 er risikoen for mer alvorlige påvirkninger på avkastning økende og avhenger av graden av oppvarming. Klimaendringer er forventet å gradvis øke den årlig variabiliteten for avlinger i mange regioner. Disse fremskrevne innvirkningene vil oppstå samtidig med raskt økende kornetterspørsel.^[28]

Alle aspekter ved mattrygghet er potensielt påvirket av klimaendringer, dette gjelder tilgang til mat, utnyttelse og prisstabilitet (høy konfidens). Forskyvning av fiskebestander mot høyere breddegrader utgjør en risiko for redusert inntekt og sysselsetting i tropiske land, med potensielle konsekvenser for matsikkerhet (medium konfidens). Global temperaturøkning på rundt 4 °C eller mer over nivået på slutten av 1900-tallet, kombinert med økende etterspørsel etter mat, ville utgjøre stor farer for matvaresikkerheten globalt og regionalt (høy konfidens). Risikoen for matvaresikkerhet er generelt større i lavereliggende områder.^[28]

Mange globale risikoer som følge av klimaendringer er spesielt høye i byområder (medium konfidens). Tiltak for å oppnå motstandsdyktighet og gi bærekraftig utvikling kan forbedre klimatilpasning globalt. Varmestress, ekstrem nedbør, flom, jordskred, luftforurensning, tørke og vannknapphet utgjør en risiko i byområder for både mennesker, eiendom, økonomi og økosystemer (veldig høy konfidens). Risikoen forsterkes for de som ikke har tilgang til viktig infrastruktur og tjenester, eller bor i boliger av dårlig kvalitet og i utsatte områder.^[28]

Om en greier å redusere sannsynligheten for sammenbrudd av serviceinstitusjoner, bedre boliger og bygging av robuste infrastruktursystemer kan en i betydelig grad redusere sårbarhet og eksponering i byområder. Tilpasning i byer har fordeler på grunn av risikostyring innenfor mange aspekter, tilpasning av politikk og intensiver, styrket lokalforvaltning og tilpasning av samfunnets kapasitet til å takle utfordringer, synergier med privat sektor og finansiering og institusjonell utvikling (medium konfidens). Økt deltagelse og påvirkning fra lavinntektsgrupper og sårbare samfunn med lokale myndigheter er også til nytte for tilpasning.^[28]

Det forventes store framtidige konsekvenser for landområder både på kort- og lang sikt. Dette på grunn av påvirkninger av vannforsyning, matsikkerhet og inntekter fra landbruk. Underliggende årsaker er arealbruksendringer for dyrket mark både for matproduksjon og andre produkter over hele verden (høy konfidens). Disse ulempene forventes å påvirke velferden for fattige mennesker på landsbygden, som for eksempel husholdninger drevet av kvinner og personer med begrenset tilgang til land, moderne landbruksprodukter, infrastruktur og utdanning.^[29]

Klimaendringene vil øke de internasjonale handelsstrømmene og verdien av disse (begrenset belegg, middels enighet). Import av mat kan avhjelpe de landene som rammes, slik at de kan tilpasse seg klimaendringer som gir redusert innenlandsk produktivitet i landbruket. Mens kortvarig matmangel i utviklingsland med lav inntekt kan avhjelpes med matvarehjelp. Ytterligere tilpasninger for landbruk, vann, skogbruk og biologisk mangfold kan skje gjennom politikk som tar hensyn til lokale vurderinger. Handelsreformer og investeringer kan forbedre markedsadgang for småbedrifter i slike områder (medium konfidens).^[29]

De fleste økonomiske sektorer påvirkes av endring av befolkningstall, aldersstruktur, inntekt, teknologi, relative priser, livsstil, samt regulering og styring. Disse faktorene forventes å være store i forhold til virkningen av klimaendringer (medium belegg, høy overensstemmelse). Klimaendringene forventes å redusere energietterspørsel for oppvarming, men gi økt energibehov for kjøling i boliger og innenfor næringslivet (medium belegg, høy enighet). Klimaendringene forventes å påvirke energikilder og teknologier forskjellig avhengig av type ressurs, sted og teknologi, for eksempel vassdrag, vind og isolasjon, teknologiske prosesser (som kjøling) eller steder som kystområder og lavereliggende områder. Hyppigere eller kraftigere ekstremværhendelser, samt andre farer alene eller i kombinasjon, forventes å øke tapene i ulike regioner og gjør det vanskeligere for forsikringsselskaper å tilby rimelig dekning. Samtidig med dette problemet oppstår vansker med få tak i risikobasert kapital, særlig i utviklingsland.^[30]

Klimaendringer kan påvirke påliteligheten for rørledninger og kraftledninger (medium belegg, medium enighet). Klimaendringer kan derfor kreve endringer i standarder for prosjektering og drift av bygninger, rørledninger, kraftoverføringer og distribusjonsnett. Det forventes også at klimaendringene kan påvirke samferdselsinfrastruktur negativt (begrenset belegg, høy enighet). All infrastruktur er sårbare for fryse- og tinesykluser. Asfalterte veier er spesielt utsatt for temperaturekstremer, uasfalterte veier og broer er spesielt utsatte ved ekstreme nedbørsmengder.^[30]

Det vil kunne oppstå problemer med produksjonen i varmekraftverk (kullkraftverk, gasskraftverk, kjernekraftverk, osv.) i fremtiden. Dette fordi vann fra elver ofte er nødvendig som kjølevann for denne typen kraftverk. Vassdragene får mindre vannføring i et varmere klima som forventes i Europa og Amerika, spesielt om sommeren, dermed vil kapasiteten kunne bli redusert. Som følge av varme og tørre somre ble en del kraftverk slått av i Europa i årene 2003, 2006 og 2009, og i USA i 2007 og 2008. Dette i henholdt til en artikkel i Nature og i Der Spigel.^[31][32]

Globale økonomiske konsekvenser av klimaendringer er vanskelig å gi anslag for. Beregninger av økonomiske konsekvenser gjennomført de siste to tiårene (før 2014) varierer i dekning av delområder innenfor økonomiske sektorer. Dessuten avhenger de av et stort antall antagelser hvorav mange er motstridende, og mange estimater tar ikke hensyn til katastrofale endringer, vippepunkter og mange andre faktorer. Med disse kjente begrensningene foreligger det ufullstendige anslag for globale årlige økonomiske tap. Det er beregnet at for ytterligere temperaturøkninger på rundt 2 °C vil de økonomiske tapene beløpe seg til mellom 0,2 og 2,0 % av inntektene (± 1 standardavvik rundt gjennomsnittet) (medium belegg, medium overensstemmelse). Tap i dette området er «omtrent like sannsynlig som ikke », enn å bli mindre enn dette intervallet (begrenset belegg, stor overensstemmelse). I tillegg er det store forskjeller mellom og innenfor landene. Tapene akselererer ved større oppvarming (begrenset belegg, stor overensstemmelse), men få kvantitative estimater er gjennomført for ytterligere oppvarming rundt 3 °C eller høyere.^[30]

Frem til midten av det 21. århundre vil de forventede klimaendringene påvirke menneskers helse hovedsakelig ved å forverre helseproblemer som allerede eksisterer (veldig høy konfidens). Gjennom det 21. århundre er klimaendring forventet å føre til en forverring av helsetilstanden i mange regioner og særlig i utviklingsland med lav inntekt (høy konfidens). Eksempler på dette er større sannsynlighet for skader, sykdommer og død på grunn av mer intense varmebølger og branner (veldig høy konfidens), økt sannsynlighet for underernæring som følge av redusert matproduksjon i fattige regioner (høy konfidens), risiko fra tapt arbeidsevne og redusert produktivitet blant sårbare befolkninger og økt risiko forårsaket av mat- og vannbårne sykdommer (veldig høy konfidens), samt andre smittsomme sykdommer (medium konfidens). Virkningen på helsetilstanden vil bli redusert, men ikke eliminert, i befolkninger som drar nytte av rask sosial og økonomisk utvikling, særlig blant de fattigste og minst friske grupper (høy konfidens).^[34]

Klimaendringene vil øke kravene til helsetjenester og fasiliteter. For eksempel vil det bli økt behov for folkehelseprogrammer, forebygging av sykdom, mer helsepersonell, forbedret helsestell og forsyninger av medisiner (medium belegg, høy overensstemmelse).^[34]

De positive konsekvensene forventes å være beskjedne reduksjoner i dødelighet på grunn av kulde og sykelighet i enkelte områder på grunn av færre tilfeller med kaldt vær (lav konfidens), geografiske endring av matproduksjon (medium konfidens) og redusert mulighet for overføring av noen smittsomme sykdommer. Globalt over det 21. århundre forventes størrelsen og alvorlighetsgraden av negative virkninger å oppveie positive effekter (høy konfidens).^[34]

De mest effektive tiltakene for å redusere sårbarheten for helse på kort sikt er programmer som tar i bruk og forbedrer grunnleggende offentlig helsetilbud. Dette gjelder tilgang til rent vann og bedre sanitære forhold, pålitelig grunnleggende helsetjenester som vaksinering og helsetjenester for barn. Andre tiltak er øke kapasiteten for katastrofeberedskap og fattigdomsbekjempelse (veldig høy konfidens).^[34]

Rundt år 2100 forventes det for scenariet med høye utslipp av klimagasser (RCP8.5) at kombinasjonen av høy temperatur og luftfuktighet i noen områder og for deler av året, vil gjøre det umulig å gjøre normale menneskelige uteaktiviteter. Dette gjelder aktiviteter som å dyrke mat eller arbeid ute (høy konfidens).^[34]

Prognoser for fremtiden basert på enkeltstudier (ikke fra klimapanelet) beskriver mer alvorlige utsikter. Et scenario med «business as usual» vil kunne føre til at CO₂-nivået i atmosfæren øker fra dagens (2016) rundt 400 ppm til 1000 ppm eller mer.^[35] Et nivå på rundt 1000 ppm er så høyt at menneskets kognitive evner reduseres med cirka 20 %, dette ifølge en artikkel i Advanced Science.^[36] I et så varmt klima som da forventes vil det også kunne dannes bakkenær ozon i såpass store konsentrasjoner at det utgjør en helserisiko. En annen helserisiko er partikler fra forbrenning av fossilt brensel og skog, som kan forventes å øke mye, spesielt om skoger som Amazonas i økende grad utsettes for skogbrann på grunn av uttørking. Andre uheldige konsekvenser er mulig økt havforsuring med påfølgende alvorlige konsekvenser for marine organismer. Det er jornalisten David Wallace-Wells som rapporterte om dette i magasinet New York i 2017 etter flere intervjuer med klimaforskere.^[37]

Gjennom det 21. århundre forventes det at klimaendringer vil føre til redusert økonomisk vekst, gjøre fattigdomsreduksjon vanskeligere, gi svekket mattrygghet, forlenger eksisterende fattigdomsfeller og skaper nye, spesielt i byområder og nye områder med hungersnød (medium konfidens). Klimaforandringer forventes å forverre fattigdom i de fleste utviklingsland og skape nye slumområder i land med økende ulikhet, både i industriland og utviklingsland.^[38]

I urbane og rurale områder vil fattige husholdninger som er avhengige av lønnsinntekt og som er netto kjøpere av mat, kunne forventes å bli spesielt berørt. Dette på grunn av prisøkning for mat, spesielt i regioner som har lav matsikkerhet og høy ulikhet (spesielt i Afrika), selv om de som driver egne gårdsbruk kan unngå problemer. Forsikringsprogrammer, sosiale tiltak og risikostyring ved katastrofer kan trygge livsgrunnlaget blant fattige og marginaliserte mennesker langsiktig.^[38]

Sibir utgjør en stor del av Russland, men har en liten og spredd bosetning.^[39] En stor del av landområdet har vært umulig å dyrke, der bare områdene mot Kina og Mongolia har hatt klima for jordbruk. Med de klimaendringene som gjør seg gjeldende har en fått større tro på at jordbruk i større omfang kan bli mulig. Allerede (2020) har noen områder som tidligere bestod av skog, myr og gressletter blitt dyrket opp for å produsere soyabønner. I Russland ser styresmakene muligheter for stor økonomisk vekst, fordi de i fremtiden kan bli en av verdens største matprodusenter når denne landbruksutviklingen akselererer. Samtidig forventes avlingene på sikt å bli redusert i land og regioner som USA, Europa og India.^[40]

Motsatt har de asiatiske landene sør for Russland verdens største befolkning som på sikt vil få store utfordringer på grunn av tørke og havnivåstigning. Politisk vil det være utfordrende å ta imot flyktninger fra disse regionene, spesielt fordi fremmedfrykt er utbredt i Russland. Hvordan Russland håndterer migrasjon og sitt eget fallende folketall, vil få store konsekvenser for resten av verden. Russland har alltid ønsket å øke befolkningen i sine enorme østlige regioner, og økende temperaturer og jordbruksutvikling kan gjøre dette etterlengtede målet oppnåelig frem mot 2100. På sikt kan slike muligheter både gi økonomisk vekst og makt i internasjonale forhold. For USA, som vil ha store ulemper på grunn av klimaendringer og sterkt redusert matproduksjon mot 2100, representerer dette en geopolitisk maktforskyvning og potensiell trussel. Marshall Burke, som er ekspert på matsikkerthet, har estimert at USA på sin side kan få et fall i bruttonasjonalprodukt per innbygger, på 36 % frem mot 2100. Dette kun forårsaket av global oppvarming.^[40]

Klimaendringene vil være en driver til massemigrasjon, spesielt kan vannmangel og tørke drive befolkningen i Nordøst-Kina mot Russland «i stort antall», som potensielt kan forstyrre hele regionen. Dette i henhold til en rapport fra National Intelligence Council. Kinesiske emigranter bosetter seg inn i den russiske delen av Fjerne østen av økonomiske grunner i dag, men rundt 2030 kan kineserne bli tvunget vekk fra sitt hjemland på grunn av svekket livsgrunnlag.^[40]

Også i USA forventes det at sørlige områder av landet vil bli lite gjestmilde, med hyppigere varmebølger og tørke frem mot slutten av 2000-tallet. Her vil hetebølger gi økt dødelighet og matproduksjonen reduseres. Prognoser anslår at 10 % av befolkningen fra Sør-Carolina til Alabama til Texas til Sør-California vil migrere nordover for å bosette seg i nordvestlige og nordøstlige regioner, som Minnesota, Michigan og Vermont.^[41]

Menneskelig sikkerhet kan relatert til klimaendringer defineres som en tilstand der vitale livsforhold er sikret, der en kan leve i frihet og et verdighet. Til dette inngår både universelle og kulturspesifikke forhold, så vel som materielle og ikke-materielle verdier for å kunne ivareta egeninteresser.^[42]

Trygghet for mennesker vil bli stadig mer truet etter som klimaet endres (robuste belegg, stor overensstemmelse). Usikkerhet har nesten aldri enkeltårsaker, men er avhengig av samvirke mellom flere. Klimaendringer er en viktig faktor blant trusler mot menneskers sikkerhet gjennom:^[43]

• svekket levebrød,^[43]
• utfordre kultur og identitet,^[43]
• økende migrasjon (flukt) som folk helst vil unngå^[43] og
• utfordrer staters evne til å gi forhold som er nødvendig for trygghet.^[43]

Klimaendringene vil kunne skade kulturelle verdier som er viktige for samfunn og individ (medium belegg, stor overensstemmelse). Effekten av klimaendringer på kultur vil variere mellom forskjellige samfunn og over tid, avhengig av kulturell motstandskraft og mekanismene for å opprettholde og overføring av kunnskap. Endring av værforhold og klimatiske forhold truer kulturelle praksiser som er del av menneskers levebrød og uttrykt i fortellinger, verdensbilder, identitet, samhørighet («limet i samfunnet») og stedstilhørighet. For eksempel er det erfaringer med at tap av land og forflytning fra små øyer og kystsamfunn får negative kulturelle effekter.^[43]

Klimaendringer gjennom det 21. århundre forventes å gi økt forflytning av mennesker (medium belegg, stor overensstemmelse). Risiko ved forflytninger øker når befolkninger som mangler ressursene for planlagt migrasjon utsettes for ekstreme værhendelser, særlig i utviklingsland. Forbedret mulighet for mobilitet kan redusere sårbarhet for slike befolkninger. Nye migrasjonsmønstre kan være en respons på ekstreme værforhold eller at klimaet blir mer variabelt. På den annen side kan folkeforflytninger også være en effektiv tilpasningsstrategi.^[43]

Ofte vil migrasjon på grunn av ekstremevær skje som forflytning over kort avstand og for begrenset tid. Migrasjon til helt nye steder og over lange avstander krever store menneskelige ressurser og penger. Det vil derfor være de mest ressurssterke som kan migrere på en global skala.^[44]

Klimaendringer kan indirekte øke risikoen for voldelige konflikter i form av borgerkrig og gruppevold ved forsterkning av drivkrefter for konflikter som fattigdom og økonomisk sjokk (medium konfidens). Det finnes flere beviser for at økt klimavariabilitet leder til konflikter.^[43]

Virkningen av klimaendringer på kritisk infrastruktur og mange staters territorielle sikkerhet forventes å påvirke nasjonal sikkerhetspolitikk (medium belegg, middels overensstemmelse). For eksempel oversvømmelse på grunn av økning av havnivået utgjør en risiko for territorial sikkerhet for små øystater og stater med omfattende kystlinjer. Det finnes flere grenseoverskridende virkninger av klimaendringer, for eksempel endret utbredelse av sjøis, påvirkning av vannressurser som deles mellom flere stater og pelagiske fiskebestander. Denne typen endringer har potensial til å øke rivaliseringen blant stater, men robuste nasjonale og mellomstatlige institusjoner kan styrke samarbeidet og forvaltningen av slike ressurser.^[43]

Siden 2007 har det vært studier som peker på at klimaendringene er en trussel mot verdensfreden. Etter et forslag fra Storbritannia diskuterte FNs sikkerhetsråd dette temaet i april 2007. Et amerikansk rådgivende panel beskrev klimaendringer som en trussel mot USAs sikkerhet i en egen rapport. Rapporten ser klimaendringer som en «fareforsterker». Blant annet fordi det forventes en betydelig økning av antall miljøflyktninger i verden.^[45] I 2014 klassifiserte Pentagon også klimaendringer som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Det amerikanske forsvarsdepartementet vurderer militær omdisponering, som for eksempel distribusjon av forsyninger.^[46]

Studier peker på at faktorer som øker sannsynligheten for borgerkrig er sosial urolighet og voldsbruk i nær fortid, lav midlere inntekt, lav økonomisk vekst, økonomisk sjokk, svake politiske institusjoner og konflikt i naboland (høy enighet). Mange av denne typen faktorer er følsomme for klimaendringer. Spesielt vil klimaendringer kunne påvirke økonomisk vekst og inntekter i land med lav økonomisk status, spesielt i Afrika der konfliktpotensialet allerede er stort.^[47] Men mer forskning og kunnskaper trengs for å si hvordan klimaendringer påvirker faktorer som leder til voldsbruk.^[48]

Den amerikanske klimaforskeren Peter B. de Menocal har sett sammenhenger mellom tidligere klimaendringer og kollaps av avanserte sivilisasjoner som Anasazikulturen, Det akkadiske rike, Mayakulturen, Mochekulturen og Tiwanaku. Et annet tilfelle er den lille istiden da klimaet ble betydelig kaldere for hele verden. Det var da mer tilløp til politisk uorden og krig på 1600-tallet i Europa enn i noen annen periode, samt også i Kina og Det ottomanske riket. Studier som er gjort på disse historiske hendelsene viser at klimaendringer kan forverre politiske forhold under visse sosiale forhold der livsnødvendigheter reduseres, det oppstår konflikter om territorier og samfunnene preges av autokratiske styresett med begrenset makt. Imidlertid er årsak og virkning relatert til klimaendringer og sivilisatoriske endringer dårlig kjent. Derfor er det slettes ikke sikkert at tidligere historiske hendelser er overførbare til dagens globaliserte verden. De studiene som foreligger understreker at en skal være varsom med å konkludere med at fremtidige klimaendringer vil føre til storskala politisk kollaps.^[47]

Risikoen ved klimaendringene vil variere over tid og i forskjellige regioner, avhengig av svært mange faktorer. For noen sektorer i noen regioner vil klimaendringer og økning av atmosfærisk CO₂ ha positive effekter. Nedenfor er det listet opp noen viktige regionale risikoer som har middels til høy konfidens:^[49]

• Afrika – klimaendringene vil forsterke eksisterende knapphet på vann og presse landbruket, spesielt i områder med halvtørt klima (høy konfidens). Med økende temperaturer og endringer i nedbør er det «veldig sannsynlig» at det vil bli redusere kornproduksjon med store konsekvenser for mattryggheten (høy konfidens). Så langt, med de nåværende klimaendringene, har en hatt fremgang med håndtering av risiko for matproduksjon, men dette vil ikke være tilstrekkelig for å takle de langsiktige virkninger av klimaendringer. Noen mulige tilpassinger i landbruket er mer samarbeid, forskning der både forskere og bønder deltar, styrket kommunikasjonssystemer for å forutse og gjøre mottiltak ved ugunstige værhendelser og økt fleksibilitet mellom alternative levebrød. Klimaendringer øker eksisterende helseproblemer, som utilstrekkelig tilgang til trygt vann og dårlige sanitære forhold, usikker matforsyning og begrenset tilgang til helsevesen og utdanning.^[49]
• Europa – klimaendringer vil øke sannsynligheten for systemfeil forårsaket av ekstreme klimahendelser som påvirker flere sektorer (medium konfidens). Havnivåstigning og hyppigere tilfeller av ekstrem nedbør forventes ytterligere å øke risikoen for flom ved kysten og langsmed elver. Uten tilpasningstiltak vil flomskader øke vesentlig. Tilpasning kan forhindre de fleste av de anslåtte skadene (høy konfidens). Varmerelaterte dødsfall og skader vil trolig øke, særlig i Sør-Europa (medium konfidens). Klimaendringene vil trolig øke utbytte av kornavlinger i Nord-Europa (medium konfidens), men gi redusert utbytte i Sør-Europa (høy konfidens). Behovet for vanning i landbruket vil øke i Europa. Imidlertid vil fremtidig muligheter for irrigasjon bli begrenset av redusert avrenning, behov fra andre sektorer og økonomiske kostnader. Innføres en integrert vannforvaltning kan dette balansere de forskjellige konkurrerende behov. Vannkraftproduksjonen vil «sannsynligvis» reduseres i alle delområder, unntatt i Skandinavia.^[49]

• Asia – Klimaendringene vil føre til nedgang i landbruksproduksjonen i mange områder i Asia, for eksempel for avlinger som ris (medium konfidens). I Sentral-Asia kan kornproduksjonen i nordlige og østlige deler av Kasakhstan dra nytte av lengre vekstsesong, varmere vintre og svak økning i vinternedbør. Derimot kan tørke i Vest-Turkmenistan og Usbekistan påvirke produksjonen av bomull negativt, øke behovet for kunstig vanning og forverre forørkning. Mulighetene og praksisene i landbruket for strategier for tilpasninger er ikke godt forstått. Fremskrivninger for nedbør innenfor mindre regioner og dermed tilgjengeligheten for ferskvann er usikker i de fleste deler av Asia (lav konfidens for fremskrivninger). Uansett forventes økt vannforbruk på grunn av befolkningsvekst, økt vannforbruk per innbygger og mangel på god styring, noe som vil øke utfordringer med vannmangel i de fleste områder av regionen (medium konfidens). Muligheter for tilpasninger er strategier for vannforvaltning, som utvikling av teknologi for å spare vann, økt kapasitet for vannbehandling og gjenbruk av vann. Ekstreme klimahendelser vil ha økt innvirkning på menneskers helse, sikkerhet, levebrød og fattigdom (medium belegg, høy overensstemmelse).^[51]

• Australasia – Uten tilpasning vil kommende klimaendringer, atmosfærisk karbondioksid og havforsuring ha betydelig innvirkning på vannressurser, infrastruktur, helse og landbruk (høy konfidens). Ferskvannsressurser forventes å avta i sørvest og sørøst på fastlandet av Australia (høy konfidens) og i noen vassdrag på New Zealand (medium konfidens). Stigende havnivå og økende tilfeller av kraftig nedbør forventes å gi økt erosjon og oversvømmelse, med påfølgende skade på mange lavtliggende økosystemer, infrastruktur og boliger (høy konfidens). Hyppigere hetebølger vil øke risikoen for menneskers helse, endringer i nedbørsmønstre og stigende temperaturer vil forskyve sonene for landbruksproduksjon. Usikkerhet for fremtidige nedbørsmønstre er fortsatt stor for mange deler av Australia og New Zealand, noe som skaper betydelig utfordringer for tilpasninger. Noen sektorer enkelte steder har potensial til å dra nytte av fremtidige klimaendringer og økende atmosfærisk CO₂-konsentrasjon, for eksempel på grunn av redusert energibehov til oppvarming i New Zealand og sørlige deler av Australia, og på grunn av stimulert skogsvekst i kjøligere områder, unntatt der næringsstoffer eller nedbør er begrensende. Urfolk i både Australia og New Zealand er over gjennomsnittlig sårbare for klimaendringer på grunn av en sterk avhengighet til klimasensitive primærnæringer og sterk sosial tilknytning til naturmiljøet. Disse vil ha ytterligere begrenset evne for tilpasning (medium konfidens).^[52]
• Nord-Amerika – Mange klimarelaterte risikoer er relatert til kraftige varmebølger, kraftig nedbør, og redusert snødekke. Disse vil øke i frekvens og/eller alvorlighetsgrad de neste tiårene (etter 2014) (veldig høy konfidens). Klimaendringer vil forsterke risikoen for vannressurser som allerede er påvirket av press fra andre faktorer enn klima, med potensielle virkninger forbundet med redusert snødekke, redusert vannkvalitet, urban flom og redusert vannforsyning i byområder og vanning i landbruket (høy konfidens). Imidlertid er det flere muligheter for tilpasning for å håndtere press på vannforsyningen på grunn av flom og vannkvalitet (medium konfidens). Forventet temperaturstigning, redusert nedbør i noen regioner og økt frekvens av ekstremvær vil resultere i netto produktivitetsnedgang for dagens store avlinger ved slutten av det 21. århundre uten tilpasning. Imidlertid er det enkelte regioner, spesielt i nord, som kan dra nytte av endringene. Tilpasning og tiltak for begrensning kan kompensere for reduserte avlinger for noen vekster ved en global økning av gjennomsnittstemperaturen på 2 °C over førindustrielle nivåer. Men ved en økning på 4 °C er det begrenset virkning av tilpasninger (høy konfidens). Selv om større bysentra ville ha høyere mulighet for tilpasning, vil høy befolkningstetthet, utilstrekkelig infrastruktur, mangel på institusjonell kapasitet og nedbryting av naturlige miljøer, øke fremtidig risiko relatert til klimaendringer. Dette på grunn av varmebølger, tørke, sterk vind og havnivåøkning (medium belegg, høy overensstemmelse). Fremtidige farer fra klimaekstremer kan reduseres med for eksempel mer effektive klimaanlegg, bedre varslings- og responssystemer, økt forurensningskontroll, strategier for byplanlegging og et robust helsetilbud.^[53]

• Sentral- og Sør-Amerika – til tross for forbedringer vil høy fattigdom i de fleste landene i regionen resulterer i stor sårbarhet ved klimaendringer (høy konfidens). Klimaendringene forventes å ha store regionale forskjeller når det gjelder konsekvenser for landbruksproduksjonen. Det forventes økt produktivitet gjennom midten av det 21. århundret i sørøstlige deler av Sør-Amerika, mens en nedgang innen kort tid (innen år 2030) forventes i Mellom-Amerika. Dette vil true matsikkerheten for de fattigste delene av befolkningene (medium konfidens). Redusert nedbør og økt evapotranspirasjon (fordampning fra bakken) i halvtørre regioner forventes. Virkningen av dette er økt risiko for vannmangel som gir uheldig påvirkning i byer, for vannkraftproduksjon og landbruk (høy konfidens). Pågående tilpasningsstrategier går ut på å øke kapasiteten for vannforsyning, samt forbedret vannforvaltningen (medium konfidens). I kystnære strøk vil stigende havnivå og menneskelig påvirkning øke risikoen for muligheten for rekreasjon og turisme, samt innebære risiko for redusert mulighet for sykdomsbekjempelse (høy konfidens). Klimaendringene vil forverre fremtidige helserisiko forårsaket av regional befolkningsvekst og sårbarhet på grunn av forurensning og redusert matsikkerhet i områder med mye fattigdom. Det forventes også forverring av eksisterende helsetilbud, vannforsyning, sanitæranlegg og avfallssystemer (medium konfidens).^[54]
• Polare regioner – klimaendringer, og andre påvirkninger som ikke har sammenheng med klimaendringer, samvirker ofte i Arktis. Dette vil si at miljøendringer, utvikling innenfor demografi, kultur og økonomi, påvirker fysiske-, biologiske- og sosioøkonomisk risikoer. Her kan det oppstå endringer som kan være raskere enn de menneskelige systemer kan tilpasse seg (høy konfidens). Tining av permafrost kan påvirke infrastruktur med særlig risiko for boliger. Klimaendringene vil spesielt ha innvirkning på arktiske samfunn som har begrenset mulighet i sine økonomier til å gjøre tilpassinger. Økt arktisk sjøfart og utvidede land- og ferskvannsbasert transport kan gi økte økonomiske muligheter. Skiftende forhold hva gjelder sjøis øker vanskelighetene med å jakte på havpattedyr. Allerede nå (2014) har økt tining av permafrost, tap av sjøis ved kysten, havnivåøkning og økt intensitet av ekstremvær, tvunget flytting av urbefolkning i Alaska (høy konfidens).^[54]
• Små øyer har høy sårbarhet for klimaendringer og andre påvirkninger (høy konfidens). Diverse fysisk og menneskelige egenskaper og deres følsomhet overfor klimarelatert påvirkning fører til variabel risikoprofil for klimaendringer og tilpasning fra en øyregion til en annen, og blant land i samme region. Risiko kan kommer fra grenseoverskridende interaksjoner, for eksempel relatert til eksisterende og fremtidige invaderende arter og helsemessige utfordringer. Forventet havnivåstigning mot slutten av det 21. århundre gir alvorlige risiko for flom og erosjon på lavtliggende kystområder og atoller. Bølger som slår innover land vil påvirke grunnvannsressurser. Økosystemer relatert til korallrev som nedbrytes på grunn av økende overflatetemperatur i sjø og havforsuring vil påvirke øysamfunn og deres levebrød negativt. Dette på grunn av avhengighet av disse økosystemer for både beskyttelse, fiske og turisme.^[55]

Begrensning av klimaendringer er menneskelige inngrep for å redusere kildene til klimagasser eller øke karbonslukene.^[56] Den samlede risikoen på grunn av klimaendringer kan dessuten reduseres ved å begrense hastighet og størrelse. Den kan reduseres vesentlig ved et scenario med lave fremtidig utslipp av klimagassutslipp (RCP2.6), sammenlignet med scenario med store utslippsøkninger og høye fremtidige temperaturer (RCP8.5). Dette gjelder spesielt i andre halvdel av det 21. århundre (veldig høy konfidens). Eksempler på redusert risiko gjelder for negativ innvirkning på landbruksproduksjon, vannknapphet, store utfordringer i byer og for infrastruktur på grunn av havnivåstigning, ekstrem varme, tørke og flom.^[22]

Parisavtalen som ble inngått i slutten av 2015 er en avtale innenfor FNs rammekonvensjon om klimaendring for å begrense fremtidige klimaendringer. Avtalen går blant annet ut på at den globale gjennomsnittlige temperaturen skal begrenses til vel under 2 °C i forhold til førindustrielt nivå, men helst skal økningen ikke bli større enn 1,5 °C. I anledning Pariskonferansen inngikk også landene omfattende planer for klimagassreduksjon på nasjonalt nivå. Disse planene er ikke nok til å oppnå en oppvarming under 2 °C, men Parisavtalen peker uansett ut en vei mot å oppnå dette.^[57]

En måte å redusere klimagassutslippene på er reduksjon av fossile energikilder i elektrisitetsproduksjon. Dette holdes for å være en viktig kostnadseffektiv strategi for å oppnå lave stabiliseringsnivåer for klimagasser. Det er da snakk om en betydelig økning fra nåværende andel på rundt 30 % til mer enn 80 % innen år 2050, i tillegg til at fossile energikilder for kraftproduksjon er nesten helt faset ut innen år 2100.^[58] CO₂-fangst og lagringsteknologi kan redusere klimagassutslippene fra fossile kraftverk (medium belegg, medium enighet).^[59]

Innfasing av fornybare energikilder regnes som svært viktig. Mange teknologier har vist betydelige forbedringer av ytelse og kostnadsreduksjon, og et økende antall teknologier har oppnådd et modenhetsnivå som kan muliggjøre distribusjon i betydelig skala (robuste belegg, høy enighet).^[58] Klimapanelet mener også at kjerneenergi kan være viktig for å redusere bruken av fossile energikilder.^[60]

Atferd, livsstil og kultur har stor betydning for energibruk og tilhørende utslipp. Det er stort potensial for utslippsbegrensninger i enkelte sektorer, særlig når det suppleres med teknologiske og strukturelle endringer (middels belegg, middels konfidens). Utslippene kan reduseres vesentlig gjennom endringer av forbruksmønstre, for eksempel behov for mobilitet og valg av transportmidler, bruk av energi i husholdninger, valg av produkter med lang levetid, kostholdsendring og reduksjon av matavfall.^[58]

Med dagens trender vil den globale temperaturøkningen bli på 3 °C innen år 2100, mens en temperaturøkning på 1,5 °C vil passeres mellom 2030 og 2052. Mange vitenskapsfolk mener at selv et mål for global oppvarming på 2 °C vil være umulig å nå, blant annet fordi en del av den teknologien som trengs i flere av klimapanelets scenarier for utslippsreduksjon bare finnes som forsøksinstallasjoner.^[61]

En studie publisert via Nature Communications har sett på hvordan hvert enkelt lands samfunnsutvikling og klimapolitikk frem mot år 2030 vil påvirke global oppvarming, dersom alle land fulgte samme politikk. Om alle verdens land fulgte Indias utvikling vil gjennomsnittlig global oppvarmingen bli på 2,6 °C i år 2100, EUs linje vil gi 3,2 °C USAs 4 °C og Kina til over 5,1 °C.^[62]

Tilpasninger til et endret klima vil bli nødvendig. Om klimaendringene reduseres kan det redusere omfanget av nødvendige tilpasninger i fremtiden. Under alle scenarier for begrensning av klimagassutslipp og tilpasning er det fremdeles en viss risiko fra negative virkninger (veldig høy konfidens). Fordi begrensninger reduserer endringstakten så vel som størrelse av oppvarmingen, økes også tiden som er tilgjengelig for tilpasning til et bestemt nivå for klimaendringer, potensielt med flere tiår. Imidlertid kan ikke tilpasning overvinne alle effekter av klimaendringer (høy konfidens). Noen begrensninger eller tilpasningsalternativer utgjør også i seg selv en risiko.^[22]

Utsiktene for bærekraftig utvikling er relatert til det verden oppnår med reduksjon av klimaendringer (høy konfidens). Siden reduksjon bremser hastigheten så vel som størrelsen på oppvarmingen, øker også tiden som er tilgjengelig for tilpasning til et bestemt nivå av klimaendringer, potensielt med flere tiår. Sene tiltak for begrensning av klimagassutslipp kan redusere mulighetene for klimatilpasninger i fremtiden.^[63]

Klimapanelets rapport om betydning, tilpasning og sårbarhet på grunn av klimaendringer oppgir flere strategier for å håndtere årsakene og/eller konsekvensene for de ulike områdene som, menneskelig utvikling og levekår, katastrofeberedskap, forvaltning av økosystemer, infrastruktur og andre menneskeskapte systemer. Dette gjelder sosiale tiltak som å forbedre tilgang til utdanning, ernæring, helsetilbud, energi, trygge boliger og sosiale tjenester, redusere ulikheten mellom kjønnene og marginalisering, samt fattigdomsbekjempelse. Andre tiltak er blant annet bedre infrastruktur, bedre tilgang til teknologi og katastrofeberedskap.^[64]

• Rajendra K. Pachauri (2014). R.K. Pachauri og L.A. Meyer, red. Climate Change 2014 – Synthesis Report Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (på engelsk). Geneva, Switzerland,: Intergovernmental Panel on Climate Change. 
• Field, Christopher B., m.fl. (2014). Technical summary. In: Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects. Contribution of Working Group II to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (PDF) (på engelsk). Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Intergovernmental Panel on Climate Change. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Stocker, T. Thomas., m.fl. (2014). Climate Change 2013: The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (på engelsk). Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Intergovernmental Panel on Climate Change. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Edenhofer, Ottmar., m.fl., red. (2014). Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (PDF) (på engelsk). Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Intergovernmental Panel on Climate Change. ISBN 978-1-107-05821-7. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Field, Christopher B., m.fl., red. (2014). Climate Change 2014: Impacts, Adaptation, and Vulnerability. Part A: Global and Sectoral Aspects. Contribution of Working Group II to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (PDF) (på engelsk). Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Intergovernmental Panel on Climate Change. ISBN 978-1-107-64165-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Hartmann, Dennis, m.fl. National Research Council (2003). Understanding Climate Change Feedbacks (PDF) (på engelsk). Washington: The National Academies Press. ISBN 0-309-52744-9. doi:10.17226/10850. Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2017. Besøkt 12. januar 2019. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Wuebbles, Donald J., m.fl. (2017). Wuebbles, Donald J., m.fl., red. Executive summary. In: Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I (på engelsk). Washington, DC, USA: U.S. Global Change Research Program. doi:10.7930/J0DJ5CTG. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
• Wuebbles, Donald J., m.fl., red. (2017). Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I (på engelsk). Washington, DC, USA: U.S. Global Change Research Program. doi:10.7930/J0J964J6. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)

(en) Global warming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Klima- og miljødepartementet
• United Nations, Sustainable Development Goals, Climate change
• OECD, Climate change
• 25 Devastating Effects Of Climate Change
• U.S. Global Change Research Program