Slum

Noen av de største slumområdene i verden.
Andel av bybefolkningen som bor i slumområder (2018). Merk at data mangler (grått) for USA, Storbritannia, Russland, Frankrike og andre

Slum (fra engelsk slum)[1] en betegnelse for særskilte strøk i en storby med svært dårlige boforhold og som er bebodd av økonomisk vanskeligstilte personer.[1] Slum er preget av tett befolket urbant boligområde som består av tettpakkede boenheter med svak byggekvalitet og ofte forbundet med fattigdom. Infrastrukturen i slumområder er ofte forringet eller ufullstendig, og de er primært bebodd av fattige mennesker.[2] Selv om slumområder vanligvis ligger i urbane områder, kan de i noen land også være lokalisert i forstadsområder der boligkvaliteten er lav og levekårene dårlige.[3] Mens slumområder varierer i størrelse og andre egenskaper, mangler de fleste pålitelige sanitærtjenester, tilgang på rent vann, pålitelig elektrisitet, rettshåndhevelse og andre grunnleggende tjenester. Slumboliger varierer fra slumhus til profesjonelt bygde boliger som på grunn av dårlig konstruksjon eller mangel på grunnleggende vedlikehold har blitt dårligere.[2]

På grunn av økende urbanisering av den generelle befolkningen, ble slumområder vanlig på 1800- og fram til slutten av 1900-tallet i USA og Europa.[4][5] Slumområder eksisterer fortsatt hovedsakelig i urbane regioner i utviklingsland, men finnes også fortsatt i land med mer utviklede økonomier.[6][7] Verdens største slumby finnes i Orangi i Karachi, Pakistan.[8][9][10]

Slumområder dannes og vokser i forskjellige deler av verden av mange forskjellige grunner. Årsaker kan finnes rask migrasjon fra land til by, økonomisk stagnasjon og depresjon, høy arbeidsledighet, fattigdom, uformell økonomi, tvungen eller manipulert gettoisering, dårlig planlegging, politikk, naturkatastrofer og sosiale konflikter.[2][11][12] Strategier som er forsøkt for å redusere og omformere slumområder i forskjellige land, med ulik grad av suksess, er blant annet en kombinasjon av slumfjerning, slumflytting, slumoppgradering, byplanlegging med byomfattende infrastrukturutvikling og offentlige boliger.[13][14]

De forente nasjoner (FN) definerer slum som

... individer som bor under samme tak og som mangler en eller flere av følgende betingelser: tilgang til regulert vann, tilgang til regulert sanitærforhold, tilstrekkelig boareal, holdbare boliger og eiendomssikkerhet.[15]

Etymologi og terminologi

Framstilling av slum i 1800-tallets London

Til tross for uklart opphav, antas det at slum er et britisk slangord fra fattigstrøket East End i London som opprinnelig hadde betydningen betyr «rom», og som deretter utviklet seg til «back slum» rundt 1845 i betydningen «bakgate», «fattige menneskers gate».[16]

På engelsk benyttes også begrepet shanty town der shanty, «brakke, skur», er avledet fra franske chantier, «byggeplass», og town, «by». På amerikansk-engelsk finnes skid row, en variant av skid road, tilsynelatende med opphav i Seattle.[17] På portugisisk fra Brasil benyttes favela som henspeiler på en bydel i Rio de Janeiro. Slumområder er ofte bygget av restmaterialer og bølgeblikk, noe som gjenspeiles i spansk barrio de lata, som egentlig betyr «blikkforstad».[18]

Begrepet slum, og dens varianter, har negative konnotasjoner (bibetydninger). Å benyttet denne betegnelsen for et område kan sees på som et forsøk på å fjerne den legitime retten til det arealet, muligens i håpet å gjenbruke den til andre formål.[19]

Historie

Et av de mange slumfotografiene i New York City av Jacob A. Riis (ca 1890). Skitt og smuss kan sees i gatene, vasket tøy henger til tørk mellom bygningene.
Innsiden av et slumhus, fra Jacob Riis fotosamling av New York City (ca 1890).
En del av filantropen Charles Booth sitt fattigdomskart som viser Old Nichol, en slum i East End av London. Publisert 1889 i Life and Labor of the People in London. De røde områdene er «middelklasse, velstående», lyseblå områder er «dårlige, 18-21 år i uken for en moderat familie», mørkeblå områder er «veldig dårlige, tilfeldige, kroniske mangler», og svarte områder er «laveste klasse ... sporadiske arbeidere, gateselgere, løsgjengere, kriminelle og delvis kriminelle».
En slumbolig i Toronto i Ontario, Canada, ca 1936.[20]
Slumen Kibera i Nairobi, Kenya, den nest største slumområdet i Afrika[21] og den tredje største i verden.[21]
En slum i Rio de Janeiro i Brasil. Rocinha favela ligger ved siden av skyskrapere og rikere deler av byen, et sted som gir arbeidsplasser og enkel pendling til de som bor i slummen.

Før 1800-tallet bodde rike og fattige i de samme distriktene, med de velstående som bodde i hovedgatene, og de fattige i tjenestegatene bak seg. Men på 1800-tallet begynte velstående og øvre middelklasse å flytte ut av den sentrale delen av raskt voksende byer, og etterlot området til de fattigere innbyggere.[22]

Slumkvarterer var vanlig i USA og Europa før tidlig på 1900-tallet. Londons East End regnes generelt som lokaliteten der begrepet oppsto på 1800-tallet, hvor massiv og rask urbanisering av kai- og industriområdene førte til intensiv overbefolkning i en stor rekke av post-middelaldersk gatebilde. De fattiges lidelse ble beskrevet i populær skjønnlitteratur av moralistiske forfattere som Charles Dickens – mest kjent er Oliver Twist (1837-1839) og gjentok datidens kristensosialistiske verdier, som snart fant juridisk uttrykk i folkehelseloven av 1848.[23] Etter hvert som bevegelsen for slumrydning tok fart, ble underpriviligerte områder som Old Nichol fiksjonalisert for å øke bevisstheten hos middelklassen i form av moralistiske romaner som A Child of the Jago (1896) som resulterte i slumrydding og sosiale programmer for gjenoppbygging som Boundary Estate (1893-1900)[24] og opprettelsen av veldedige stiftelser som Peabody Trust, grunnlagt i 1862, og Joseph Rowntree Foundation (1904) som fortsatt opererer for å skaffe anstendige boliger i dag.[25]

England

Slumkvarterer er ofte assosiert med det viktorianske Storbritannia, spesielt i engelske industribyer, skotske lavlandsbyer og Dublin i Irland. Friedrich Engels beskrev disse britiske nabolagene som «storfeskur for mennesker».[26] Disse var generelt fortsatt bebodd fram til 1940-tallet da den britiske regjeringen startet slumrydding og bygde nye rådhus.[27] Det er fortsatt eksempler igjen på slumboliger i Storbritannia, men mange har blitt fjernet av regjeringens initiativ, omformet og erstattet med bedre offentlige boliger. I Europa var slumområder vanlig.[28][29] På 1920-tallet hadde begrepet slum blitt et vanlig slanguttrykk i England. I Life in London (1821) brukte Pierce Egan ordet i sammenheng med «bakgateslummen» for områder som Holy Lane eller St Giles. En fotnote definerte slum til å bety «tarvelig, uvanlige deler av byen». Charles Dickens brukte ordet slum på lignende måte i 1840, og skrev «I mean to take a great, London, back-slum kind walk tonight». Slum begynte å bli brukt for å beskrive dårlige boliger like etter og ble brukt som alternativt uttrykk for rookeries.[30] Et rookery, i det engelske språket på 1700- og 1800-tallet, var en byslum bestående av fattige mennesker og ofte også av kriminelle og prostituerte.[31]

I 1850 beskrev den katolske kardinal Nicholas Wiseman området kjent som «Devil's Acre» i Westminster i London som følger:

«Rett bak Westminster Abbey ligger det skjulte labyrinter av gater og smug og slumområder, bol av uvitenhet, last, fordervelse og kriminalitet, så vel som elendighet, usselhet og sykdom; hvis atmosfære er tyfus, hvis ventilasjon er kolera; der svermer av enorme og nesten utallige befolkninger, nominelt i det minste, katolske; tilholdssteder for skitt, som ingen avløpskomité kan nå – mørke hjørner, som intet gatelys kan lysne opp.»[32]

Dette avsnittet ble mye sitert i den nasjonale pressen,[33] som førte til populariseringen av ordet slum for å beskrive dårlig boliger.[30][34]

Frankrike

I Frankrike, som i de fleste industrialiserte europeiske hovedsteder, var slumområder utbredt i Paris og andre byområder på 1800-tallet, hvorav mange fortsatte gjennom første halvdel av 1900-tallet. Den første koleraepidemien i 1832 utløste en politisk debatt, og Louis René Villermé-studie[35] av ulike arrondissementer i Paris viste forskjellene og sammenhengen mellom slumområder, fattigdom og dårlig helse.[36] Melun-loven, den første franske loven om folkehelse,[37] ble først vedtatt i 1849 og revidert i 1851, etterfulgt av etableringen av Paris-kommisjonen for usunne boliger i 1852 som startet den sosiale prosessen med å identifisere de verste boligene i slummen, men hverken fjernet eller erstattet slummen. Etter andre verdenskrig begynte en indre massemigrasjon fra landlige til urbane områder i Frankrike. Denne demografiske og økonomiske trenden økte raskt leieprisene på eksisterende boliger samt utvidede slumområder. Den franske regjeringen vedtok lover for å blokkere økning i husleien, noe som utilsiktet gjorde mange boligprosjekter ulønnsomme og økte slumområdene. I 1950 lanserte Frankrike sitt Habitation à Loyer Modéré («bolig til moderat leie»), er en form for boliger for de med lav inntekt, som kan være offentlig eller privat, med husleietilskudd.[38][39] Det var initiativ for å finansiere og bygge offentlige boliger og fjerne slumområder, administrert av teknikere – urbane teknokrater,[40] og finansiert av Livret A[41] – et skattefritt sparekonto for fransk offentlighet. Noen områder fortsatte som slum tidlig på 2000-tallet i Frankrike, men de fleste ble demontert etter noen måneder, den største er slummen «Petite Ceinture» på de nedlagte togskinnene i nord i Paris.[42]

USA

New York City antas å ha skapt USAs første slum, kalt Five Points på Manhattan i 1825, ettersom den utviklet seg til en stor urban bosetning.[5][37] Five Points ble oppkalt etter en innsjø kalt Collect.[43][44] som på slutten av 1700-tallet var omgitt av slakterier og garverier som tømte avfallet sitt direkte i vannet. Søppel hopet seg også opp, og på begynnelsen av 1800-tallet var innsjøen blitt fylt opp og tørrlagt. På dette fundamentet ble området Five Points bygget opp, som ble USAs første slum. Five Points ble bosatt av påfølgende bølger av frigjorte slaver, irske, deretter italienske, deretter kinesiske immigranter. Dit kom også fattige bønder som ble tvunget inn til storbyen, og forfulgte flyktninger fra Europa strømmet også inn til byen. Barer, bordeller, elendige leiegårder uten lysanlegg etablerte seg langs gatene. Vold og kriminalitet var vanlig. Politikere og den sosial eliten omtalte området og de fattige med hån, men slumområder som Five Points utløste diskusjoner om rimelige boliger og fjerning av slum. Fra begynnelsen av 2000-tallet hadde Five Points-slummen blitt forvandlet til bydelene Little Italy og Chinatown i New York City via byens kampanje for massiv byfornyelse.[4][43]

Five Points var ikke den eneste slummen i Amerika.[45][46] Jacob Riis, Walker Evans, Lewis Hine og andre fotograferte og dokumenterte mange slumkvarterer før andre verdenskrig. Slum ble funnet i alle større byregioner i USA gjennom det meste av 1900-tallet, lenge etter den store depresjonen. De fleste av disse slumområdene hadde blitt ignorert av byene og delstatene som omfattet dem inntil 1960-tallets krig mot fattigdom ble gjennomført av den føderale regjeringen i USA. En type slumboliger, noen ganger kalt fattighus, overfylte parkanlegget Commons i Boston, senere til utkanten av byen.[47] I siste halvdel av 1900-tallet reiste den danske fotografen Jacob Holdt rundt i USA og dokumenterte landets mørke bakside[48] og som ble utgitt i boken Amerikanske bilder (1977).[49]

Andre steder

Rio de Janeiro i Brasil dokumenterte sin første slum i folketellingen i 1920. På 1960-tallet bodde over 33 % av befolkningen i Rio i slumområder, 45% av Mexico by i Mexiko, og Ankara i Tyrkia, 65% av Alger i Algerie, 35% av Caracas i Venezuela, 25% av Lima i Peru og Santiago i Chile, 15% av bystaten Singapore i sørøstlige Asia. I 1980, i forskjellige byer og tettsteder i Latin-Amerika alene, var det rundt 25 000 slumområder.[50]

Årsaker til slum

Slumkvarterer vokser og vedvarer ved en kombinasjon av demografiske, sosiale, økonomiske og politiske årsaker. Vanlige årsaker er blant annet rask migrasjon fra land til by, illegal innvandring fra utviklingsland, dårlig planlegging, økonomisk stagnasjon og depresjon, fattigdom, høy arbeidsledighet, uformell økonomi, kolonialisme og segregering, politikk, naturkatastrofer og sosiale konflikter.[51][52]

Referanser

  1. ^ a b «slum», NAOB
  2. ^ a b c «What are slums and why do they exist?», UN-Habitat, Kenya (april 2007). Arkivert fra originalen den 6. februar 2011
  3. ^ Caves, R.W. (2004): Encyclopedia of the City. Routledge. ISBN 9780415252256; s. 601.
  4. ^ a b Vale, Lawrence (2007): From the Puritans to the Projects: Public Housing and Public Neighbors, Harvard University Press, ISBN 978-0674025752
  5. ^ a b Ashton, J.R. (2006): «Back to back housing, courts, and privies: the slums of 19th century England», Journal of Epidemiology & Community Health. 60 (8): 654. PMC 2588079.
  6. ^ «Slums: Past, Present and Future» (PDF), United Nations Habitat (2007)
  7. ^ «The challenge of slums – Global report on Human Settlements» (PDF), United Nations Habitat (2003)
  8. ^ Davis, Mike (2006): Le pire des mondes possibles : de l'explosion urbaine au bidonville global, La Découverte, Paris, ISBN 978-2-7071-4915-2
  9. ^ Tovrov, Daniel (9. desember 2011): «5 Biggest Slums in the World», International Business Times.
  10. ^ Glenday, Craig, red. (2013): Guinness World Records 2013, Bantam, ISBN 978-0-345-54711-8; s. 277
  11. ^ Patton, C. (1988): Spontaneous shelter: International perspectives and prospects, Philadelphia: Temple University Press
  12. ^ Assessing Slums in the Development Context (PDF), United Nations Habitat Group (2011). Arkivert fra originalen den 5. januar 2014
  13. ^ «Slum Dwellers to double by 2030» (PDF), UN-HABITAT report, april 2007. Arkivert fra originalen den 17. mars 2013
  14. ^ Serageldin, Mona; Solloso, Elda; & Valenzuela, Luis (mars 2006): «Local Government Actions to Reduce Poverty and Achieve The Millennium Development Goals», Global Urban Development Magazine, 2(1)
  15. ^ «Population living in slums», United Nations
  16. ^ «slum (n.)», Online Etymology Dictionary
  17. ^ «skid row (n.)», Online Etymology Dictionary
  18. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kagge forlag, oppslagsord «slum», s. 585
  19. ^ Brennan, Ellen M., red. (2016): «Beyond the stereotype of 'slums'», Environment and Urbanization. 1(2): 2–5. doi:10.1177/095624788900100201. S2CID 220803082
  20. ^ «Toronto Culture – Exploring Toronto's past – The First Half of the 20th Century, 1901–51», City of Toronto, Ontario, Canada (2011)
  21. ^ a b «Participating countries», UN Habitat. Arkivert fra originalen den 14. januar 2009
  22. ^ Flanders, Judith (15. mai 2014): «Discovering Literature: Romantics & Victorians: Slums» Arkivert 2. august 2023 hos Wayback Machine., British Library
  23. ^ «The 1848 Public Health Act», UK Parliament
  24. ^ «Boundary Estate 1 – A Brief History», Boundary Estate Community Launderette
  25. ^ «Inspiring Social Change», Joseph Rowntree Foundation (JRF)
  26. ^ Pitts, Mike (27. august 2009): «Unearthing Manchester's Victorian slums», The Guardian
  27. ^ «The History of Council Housing», University of the West of England, Bristol (2008)
  28. ^ Eckstein, Susan (1990): Urbanization Revisited: Inner-City Slum of Hope and Squatter Settlement of Despair, World Development 18, s. 165–181
  29. ^ Caves, Roger W., red. (2005): Encyclopedia of the City, ISBN 978-0415252256; s. 410
  30. ^ a b Dyos, H.J.; Cannadine, David; Reeder, David (1982): 131 Exploring the urban past: essays in urban history. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-28848-4.
  31. ^ «rookery», Wiktionary
  32. ^ Ward, Wilfrid Philip (2008): The Life and Times of Cardinal Wiseman, Volume 1. BiblioBazaar. ISBN 978-0-559-68852-2; s. 568
  33. ^ Dyos, H.J.; Cannadine, David; Reeder, David (1982): Exploring the urban past: essays in urban history. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-28848-4; s. 240
  34. ^ Wohl, Anthony S. (2002): The eternal slum: housing and social policy in Victorian London. Transaction Publishers. ISBN 978-0-7658-0870-7; s. 5.
  35. ^ Krieger, Nancy (2001): «Historical roots of social epidemiology», Int. Journal Epidemiol. 30 (4): 899–900
  36. ^ Shapiro, Ann-Louise (1985): Housing the Poor of Paris, 1850–1902, University of Wisconsin Press, ISBN 978-0299098803
  37. ^ Craig, Albert M. (1993): The Heritage of World Civilizations, Combined. Simon & Schuster Books For Young Readers. ISBN 978-0-02-325512-0; s. 912.
  38. ^ «10 idées reçues sur les HLM» (PDF), Union sociale pour l'habitat, februar 2012. Arkivert fra orignalen den 26. november 2013
  39. ^ «France – public housing», European Union. Arkivert fra originalen den 18.mai 2013
  40. ^ Nasiali, Minayo (november 2012): «Ordering the Disorderly Slum – Standardizing Quality of Life in Marseille Tenements and Bidonvilles», Journal of Urban History 38(6), s. 1021–1035
  41. ^ «Livret A rate falls to 1.25%», The Connexion 18. juli 2013
  42. ^ «Paris: Le bidonville de la Petite ceinture évacué», BFMTV 28. november 2017
  43. ^ a b Baker, Kevin (30. september 2001): «The First Slum in America», The New York Times. Arkivert fra orignalen den 6. desember 2016
  44. ^ Solis, Julia (2004): New York Underground: The Anatomy of a City, Routledge, s. 76
  45. ^ Suttles, Gerald D. (1968): The Social Order of the Slum. Chicago: University of Chicago Press
  46. ^ Gans, Herbert J. (1962): The Urban Villagers. New York: The Free Press
  47. ^ «History of US Public Housing», Affordable Housing Institute, United States (2008); Se del 1, 2 og 3 . Arkivert fra originalen den 23. februar 2014.
  48. ^ Tin, Ina (desember 1995): «En reisende i kjærlighet», AmnestyNytt
  49. ^ Bog, Ola (26. april 2017): «Amerikanske bilder. Jacob Holdt 70 år», Dagsavisen
  50. ^ Perlman, Janice (1980): The Myth of Marginality: Urban Poverty and Politics in Rio de Janeiro; University of California Press, ISBN 978-0520039520; s. 12–16
  51. ^ «Slums and Slum Upgrading», Cities Alliance
  52. ^ «Factors responsible for growth of slums», Insights on India

Eksterne lenker