Filantropi^[a] innebærer å handle til beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. Personer som bedriver filantropi kalles filantrop. En filantrop er altså både en som gir av sine finansielle midler og en som gir av sin tid og kompetanse, gjerne til veldedige saker eller organisasjoner. Det blir ansett for å være en effektiv måte å bidra til forandring og utvikling i samfunnet uten å gå omveien om myndighetenes byråkratiske apparat. Filantropi er en viktig inntektskilde for kunstneriske, religiøse og humanitære saker.

Filantropi er ikke alltid sett på som et universalt gode. Filosofer som Friedrich Nietzsche har protestert mot filantropi på filosofisk grunnlag, hvor de sammenligner det med at de svake lever av de sterke.

Styresmaktene er oftest støttende overfor filantropiske tiltak. I mange land blir de som gir penger til veldedige formål, gitt skattelette for deres giverglede. En variant av denne tankegangen er fullstendig fri markedskapitalisme, hvor ønsket er å fjerne all statlig støtte, og overlate pengebidragansvaret til filantropene. Jens Bjørneboe sier i sin roman Haiene (1974) at «Filantropi er en kostbar fornøyelse».^[2]

Robert L. Payton utvidet den tradisjonelle definisjonen i sin bok Philanthropy: Voluntary Action For the Public Good, i 1988.^[3]

• Mesén

• «Norge blant toppen på global filantropi-måling», Samfunnsforskning
• «Norges største filantroper» ved Jan Christian Grandre og Ingrid Elle, Kapital
• «Har du lyst å engasjere deg i filantropi?», Nordea Bank