Solveig Haugan var datter av klinker Harald Gundersen og Anna Johansen.
[4]
Hun vokste opp hos pleieforeldrene Johan Haugan (gårdbruker og teglstenskjører) og hans kone Anna Marta.
[5]
Hun var gift tre ganger. Første gang med en Hamar, annen gang med Leif Scheen og tredje gang med Ole Karlsen.
Liv og virke
Solveig Haugan vokste opp på småbruket Moholt østre i Strinda[6] Hun vokste opp hos pleieforeldrene Johan Haugan (gårdbruker og teglstenskjører) og hans kone Anna Marta. i Trøndelag. I mellomkrigstiden bodde hun en periode i USA, etter å ha arbeidet seg over Atlanterhavet ved å ta hyre på et skip. Hun rømte fra arbeidet da hun var kommet frem. Etter et par års tid vendte hun tilbake til Norge. En periode var hun med Det norske teatret på turné, uten å finne seg til rette. Sammen med sin andre ektemann, Leif Scheen, etablerte hun det kortlivede Arbeiderteatret. Begge var aktive i Norges Kommunistiske Parti, og ledet dessuten den norske avdelingen av M.O.R.T., den internasjonale arbeiderteaterbevegelsen.[7]
Sammen med sin tredje ektemann, Ole Karlsen, engasjerte Solveig Haugan seg i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. I 1942 ble ektemannen skutt og drept av tyskerne, og hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück.
Haugan skrev noveller i Arbeidermagasinet fra dets grunnleggelse i 1928, og er representert i samlingen Noveller fra Arbeidermagasinet.[8] Hun skrev også teaterstykket Kopperstad, som ble urfremført på Trondhjems Nationale Scene i 1941.[9]
I 1952 kom romanen Av jord er du kommet, om industrialiseringen av landbruket. Den sentrale skikkelsen er Tea i Vænådsenga. Hun er knyttet til arbeidet med jorda. Industrien gjør sitt inntog i bygdesamfunnet og matjorda blir kjørt bort til teglstein. Men med industrien kommer også lønnsarbeidet og den første organiserte kampen mot uretten. Tea har vissheten om at matjorda må forsvares, men hun blir samtidig tiltrukket av den nye tiden.[12][13]
Etter at romanen utkom, reiste hun til Sovjetunionen. Hun døde der etter et halvt års sykehusopphold.[14] Etter at hun døde i Moskva i 1953, ble hun kremert i Donskoje-klosteret[15], og hennes urne sendt til Norge.[16] Hun ble 3. september 1953 bisatt fra kapellet på Nordre gravlund.[17]
