I spillet styrer spilleren Snusmumrikken, som har kommet tilbake til Mummidalen etter vinteren, men politiet har gjort naturen om til parker og tar nå ordre fra antagonisten Parkvakten – Mummitrollet er i tillegg blitt kidnappet. Målet med spillet er å hjelpe innbyggerne av Mummidalen, redde Mummitrollet og stoppe Parkvakten.[7][8]
Spilleren får tilgang til tre forskjellige musikkinstrumenter som kan brukes til å samhandle med spillverdenen på forskjellige måter. Spilleren starter med tilgang til et munnspill, men får senere tilgang til en fløyte og en tromme som alle har forskjellige effekter på dyr og hinder spilleren møter.[7][8][9]
Gjennom spillet må man snike seg gjennom labyrintlignende, inngjerdede parker og unngå å bli tatt av politibetjentene, samtidig som man fjerner forbudsskilt og strukturer.[7][10] Deler av historien og oppdragene er låst bak et nivåsystem der spillerfiguren går opp i nivå basert på erfaring man får av å løpe gjennom busker og gjøre sideoppdrag gitt av karakterene rundt om i Mummidalen.[7][10]
Utvikling
Spillutvikler Are Sundnes fikk ideen om spillet mens han hadde foreldrepermisjon og leste Hvem skal trøste Knøttet? til sønnen sin. Den originale ideen var å lage ett mobilspill med utgangspunkt i boken, men etter utviklingen hadde startet med teamet i Hyper Games ble det valgt å bytte hovedpersonen til Snusmumrikken, som Sundnes bemerket at var populær og velegnet for eventyrspill med fokus på utforsking.[11]
Moomin Characters Oy Ltd, som eier rettighetene til Mummitrollet-universet, var involvert i utviklingsprosessen for å sikre at spillets framstilling av Tove Janssons verker forble som hun ønsket. Ifølge Sundnes var Moomin Characters entusiastiske om spillet gjennom hele prosessen, og at kun små justeringer krevdes.[11]
Historien til spillet er delvis inspirert av Jansson-boken Farlig midtsommer fra 1954.[12]
Destructoid-anmelderen Jamie Moorcroft-Sharp anmeldte spillet som et rolig og koselig spill med litt rar, men fortsatt god historie. Han mente at selv om spillet hadde problemer med bildefrekvensen på Nintendo Switch så var det ikke nok til ødelegge opplevelsen eller gjøre det uspillbart.[14]
Øystein Furevik ved Gamer.no kalte det et koselig og rolig spill som passer for fans i alle aldre, men som gjerne skulle hatt dialogen opplest av skuespillere.[10]
Nintendo World Report-anmelderen Alex Orona kalte det sjarmerende og fullt av kjærlighet. Vedkommende sa at det føles ut som «en babys første åpen verden-spill», men at skjønnheten er i simplisiteten.[7]
.jpg)
