Den første av bøkene om mummitrollene utkom i 1945. De ni mummibøkene tar utgangspunkt i Janssons barndomsminner fra sommerferier i den finske skjærgården. Personer og mennesketyper er kamuflert som mummiverdenens forskjellige figurer. Bøkenes tilsynelatende enkelhet oppfattes som en overbygning over vesentlige spørsmål.
Hennes første publiserte arbeid var vers og tegninger i Allas Krönika i 1928. Hun ga ut bildeboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar i 1933, under psevdonymet Vera Haij.[20] Da var hun 19 år gammel.
1930–1933 var hun elev ved Konstfack i Stockholm.[21] Gjennom hele 1930-årene skrev og illustrerte hun for ulike blad, samtidig som hun delvis fullførte malerutdanning ved Atheneum. Hun var også redaktør for Atheneums tidsskrift 1933–1936. Hun deltok på sin første kunstutstilling i 1937 og holdt sin første separatutstilling på Konstsalongen i 1943.[21][22]
Siden 1955 var Jansson samboer og livspartner med grafikerenTuulikki Pietilä (1917–2009). Hun ble modell for Too-Tikki.
I det meste av livet var Janssons somre knyttet til den finske skjærgården, først sammen med foreldrene og fra 1964 på den lille holmen Klovharu i Pellingeøyene, hvor hun og Tuulikki Pietilä bygde ei hytte sammen med broren Lars Jansson.[23][24][25] Hennes siste bok, Anteckningar från en ö (1993), skildrer livet her, til illustrasjoner av Pietilä.
Hovedverket i forfatterskapet er de ni prosabøkene og fire bildebøkene om Mummitrollet og de andre figurene i Mummidalen. Bøkene utkom fra 1945 til 1970, med en etterrakst av to bildebøker i 1977 og 1980. Bøkene veksler i stil og sjanger og kan deles i tre faser: de første, utprøvende fortellingene i krigens skygge, den gjennomarbeidede barnebok-fasen og den siste fasen hvor fortellingene muligens er allaldersbøker, eller fortellinger for voksne innenfor et barnebokunivers.
Tove Jansson debuterte som tegneserieskaper i den svenskspråklige finske ukeavisa Ny Tid i 1947, med historien «Mumintrollet och världens undergång».[21] Tegneserien Mummitrollet ble fra 1954 laget på engelsk og formidlet til 120 aviser i over 30 land.
Hennes første bok for en entydig voksen målgruppe var den selvbiografiske Bildhuggarens dotter (1968). «Hela Janssons prosaproduktion genomsyras av ett ensamhetstema, där konstnärens individualism kontrasteras till det sant mänskliga behovet av gemenskap bortom könsgränser.»[21]
Som maler ble Jansson i 1940- og 1950-årene regnet blant de fremste i Finland.[21] Som illustratør hadde Jansson flere større utsmykningsoppgaver i 1940-årene: veggmalerier til Strömbergs fabrikk i Sockenbacka 1945 og i Stadshuskällaren i Helsingfors i 1947, videre en barnehage i Kotka i 1949, et selskapslokale i Fredrikshamn og en yrkesskole i Kotka i 1952 og i Nordiska Föreningsbanken i Helsingfors 1954.[22][21] Hun har også laget kirkeutsmykninger.[21] I tillegg til sine egne utgivelser illustrerte Jansson bøker av forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll.
I 1958 tonesatte Erna Tauro Janssons tekster til «Sex muminvisor» for teaterstykket Troll i kulisserna, basert på boken Farlig midtsommer. Utover 1960- og 1970-årene kom flere sanger til. Etter Tauros død i 1993 ble det utgitt en bildevisbok med disse sangene, Visor från Mumindalen. I 2003 tonesatte Mika Pohjola, i samarbeid med Janssons arvinger, noen av hennes senere tekster.
Allerede i 1965 tonesatte Tauro Janssons «Höstvisa», som siden gjennom flere tiår ble spilt inn mange ganger med mange forskjellige artister og ble begges største slager.
Ettermæle
Historiene om Mummitrollet er filmatisert flere ganger, først i den tyske dukkefilmserien Die Muminfamilie (1959–1960) og senere blant annet som julekalender på svensk tv i 1973 (Jul i Mumindalen) og en polsk-tysk-østerrikske TV-animasjonen Opowiadania Muminków (1977–82). Særlig kjent og utbredt er den japansk-finsk-nederlandske tegnefilmserien I Mummidalen (1990–1991).
Mummimuseet i Tammerfors har en samling av om lag 2000 av Janssons tegninger og skisser og rundt 40 tablåer og modeller fra Mummiverdenen.[26][27] Den første kimen til museet var en Tove Jansson-utstilling i Tammerfors kunstmuseum i 1986, og den faste utstillingen åpnet 9. mai 1987 i Tammerfors bibliotek.[28][22] Samlingen er basert på donasjoner fra Jansson og Pietilä.
Det finske firmaet Arabia har siden 1950-årene laget varer med mummimotiv.[31] Den «andre bølgen» med varer, som ble innledet i 1990, skapte imidlertid en ny og mer intens samlerbølge. Fra 1990 til 2013 ble det utgitt 62 ulike krus.[32] Samlerverdien på Mummitroll-krus kan være betydelig, spesielt for sjeldne og utgåtte design. For eksempel ble verdens dyreste Mummitroll-krus, kjent som “Fazerkoppen,” solgt for rundt 80 000 kroner på en auksjon i 2018. Andre sjeldne krus kan også oppnå høye priser, ofte mellom 25 000 og 40 000 kroner.[33]
Det finske postvesenet har fra 1992 til 2013 utgitt i alt 45 ulike mummifrimerker, fordelt på ti serier.[34] I tillegg ble det utgitt to frimerker med Tove Janssons portrett til 100-årsjubileet i 2014.[35]
I 2020 hadde filmen Tove premiere, det er en finsk-svensk biografisk film regissert av Zaida Bergroth. Filmen handler om Tove Jansson på 1940- og 1950-tallet. Filmens manus er skrevet av Eeva Putro og musikken er komponert av Matti Bye.
Liste over bøker
1933Sara och Pelle och neckens bläckfiskar (under pseudonymet Vera Haij)
Tove Jansson-prisen deles ut fra 2002 hvert tredje år til minne om Tove Jansson til en person som fortjenestefullt har arbeidet for barne- og ungdomskultur i Finland.
.jpg)