Skyting pågår er en definert situasjon der en eller flere personer avfyrer våpen i tett beferdet område (innendørs eller utendørs). Slike situasjoner er svært krevende for politiet,^[1] og det er derfor gjerne utarbeidet retningslinjer for politiets respons og gjennomført øvelser for å forberede politiet innsats. For å redde flest mulig liv må politiets innsatspersonell kombinere hurtighet med en taktikk som reduserer faren for selv å bli satt ut av spill.^[2]

Skyting pågår ble utviklet som konsept etter skolemassakrer i Finland, Tyskland og USA.

I Norge er retningslinjer for skyting pågår beskrevet i Politiets beredskapssystem del II:^[3]

Ved melding om at skyting pågår i tett beferdet område (innendørs eller utendørs) skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersonen(-e) så raskt som mulig, slik at uskyldig tredjepart blir minst mulig skadelidende. Politiet må derfor raskest mulig gjøre klar til å gå direkte inn i aksjonsfasen. Dette er viktig fordi:

• lokaliseringsfasen vil formentlig kortes inn fordi lyder fra hendelsen samt løpende informasjon fra publikum vil gi informasjon om oppholdssted
• observasjons- og isolasjonsfasen må prioriteres ned, til fordel for direkte forsøk på pågripelse av gjerningspersonen(-e)
• evakueringsfasen begrenses til de aller nærmeste områdene rundt gjerningspersonen(-e), som man fysisk kan anrope
• en reell forhandlingsfase kan ikke gjennomføres, men politiet må aktivt prøve å få gjerningspersonen(-e) til å avslutte sine handlinger
• innsatsleder skal forsøke å benytte mannskaper med best mulig kompetanse i aller fremste linje under konfrontasjonen med gjerningspersonen(-e).

Disse retningslinjene ble publisert og debattert etter massedrapene på Utøya i 2011.^[4] I Norge ble de erstattet av PLIVO i 2014.^[5]