Skolemassakre, også kalt skoledrap og skoleskyting (etter det amerikanske school shooting),^[1][2] er en voldelig skyteepisode på en skole. Hendelsene kan innebære at én eller noen få gjerningspersoner, ofte unge gutter med psykiske problemer,^{[trenger referanse]} skyter og skader flere elever og voksne med pistoler, geværer eller automatvåpen.^[3] Massakrene kommer overraskende på omgivelsene, men kan ha vært planlagt som hevn eller en type markering.^{[trenger referanse]} Skolemassakrer er dramatiske hendelser som får store oppslag i nyhetene.

Det har vært en mengde alvorlige masseskytinger og -drap, også på skoler, siden 1970-årene. USA har vært særlig rammet,^[4] med blant annet Columbine-massakren i 1999 som i alt krevde 15 dødsofre,^[5] skolemassakren på Sandy Hook Elementary School i 2012 som førte til 27 drepte^{[trenger referanse]} og ved Robb Elementary School i Uvalde i Texas i 2022 der i alt 21 personer døde.^[6] Også massakren ved Jokela skole i Tusby i Finland i 2007 og i Winnenden i Tyskland i 2009 har fått stor mediedekning.^{[trenger referanse]}

I en særstilling står skoleangrepet i Peshawar i Pakistan 2014 der sju taliban-terrorister drepte 141 personer, hvorav 132 barn og ungdommer. En liknende politisk motivert massakre var den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breiviks massedrap på AUFs sommerleir på Utøya i 2011 der 69 personer, de aller fleste skoleungdommer, omkom.^[7]

Den amerikanske professoren James Alan Fox lister i avisa Los Angeles Times opp fem elementer som går igjen i de fleste skoledrapssakene I USA som han har studert:^[8]

1. Drapsmennene har ofte vært frustrert og på en eller annen måte følt seg mislykket
2. De skylder på andre som de mener ikke har gitt dem en sjanse
3. De har mindre støtte fra familie og venner enn det som er vanlig
4. De har blitt grundig skuffet, for eksempel ved at en kjæreste har brutt et forhold, at de har fått dårlige karakterer på skolen eller mistet en jobb
5. De har hatt et tungt skytevåpen

I en analyse av skoledrapsmenn fortalte tre av fire gutter andre personer om planene sine før de ble begått. De færreste av drapsmennene hadde psykiske lidelser, brukte narkotika eller andre rusmidler. Imidlertid ble over femti prosent i undersøkelsen karakterisert som «nedtrykte og desperate».

Norske voldsforskere, deriblant Kåre T. Pettersen og Ragnhild Bjørnebekk, har hevdet at unge voldsutøvere er følelsesmessig avstumpet, det vil si har en umoden personlighet og mangler evnen til medfølelse og innlevelse i andres smerte.^{[trenger referanse]} Voldelige ungdommer innser ofte heller ikke alvoret i ugjerningene sine, men har et romantisk og urealistisk forhold til vold og et uvanlig selvbilde.^{[trenger referanse]} For å hindre nye voldsehendelser har blant annet Bjørnebekk foreslått at samfunnet må jobbe med etikk og moral og ta aggressive og hatefulle depresjoner hos barn alvorlig.^[9]

Den danske kliniske barnepsykologen Christian A. Stewart-Ferrer påpeker tillsvarende, at om man graver i skoledrapsmennenes historie, oppdager man normalt mistrivsel, fascinasjon af våpen samt tanker om hevn og vold, som skoledrapsmannen ofte har talt om til flere i noen tid innen massakren^[10]. Man ser også, at skoledrapsmennene har haft selvmordstanker i noen tid^[10]. De er ofte utstøtte, mobbede unge med et ødelagt selvværd, som opbygger et narcissistisk fantasi-selvværd i Rambo-klassen^[10]. Først leker de med fantasien, men til sist utlever de den ved å drepe så mange som muligt av dem, de opfatter som motstanderne, før de utfører deres selvmord^[10]. Skoledrapsmannen Luke Woodham har forklaret: "Jeg drepte, fordi folk som meg blir krenket hver dag. Jeg gjorde det for å vise samfunnet: press os – og vi presser igjen!"^[10]

Flere er redd for smitteeffekten når skoleskytinger får bred medieomtale, det vil si at skoleskytinger skal inspirere andre ungdommer til å gjøre eller kopiere noe liknende.^{[trenger referanse]}

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Lista viser et utvalg skolemassakrer:

• 1927: Et medlem av skolestyret i Bath i Michigan tok livet av 38 skoleelever, to lærere og fire andre voksne, deriblant sin kone. Dette regnes som den verste skolemassakren i USAs historie.^[11]
• 1966: 16 mennesker ble drept ved Universitetet i Texas i USA før gjerningsmannen selv ble skutt.
• 1975: En 16 år gammel gutt skjøt og drepte en lærer og en elev og såret 13 andre ved Centennial videregående skole i Ontario i Canada. Han tok deretter sitt eget liv.
• 1979: Brenda Ann Spencer skjøt mot skoleelever ved Grover Cleveland Elementary School i bydelen San Carlos i San Diego. To ble drept, flere såret. Denne handlingen er sagt å ha inspirert mange senere skoleskytinger/massakre. Handlingen inspirerte Bob Geldof til å skrive sangen "I Don't Like Mondays".
• Desember 1989: Marc Lepine, En 25 år gammel, anti-feministisk student drepte ti kvinner og fire menn på Polytechnique Montréal i Canada. Han begikk deretter selvmord.
• April 1994: Skuddramaet på Aarhus Universitet, Danmark.
• Mars 1996: En person skjøt 16 elever og deres lærer på en grunnskole i Dunblane i Skottland før han skjøt seg selv.
• 1996: Den deprimerte eleven Barry Loukaitis drepte tre på en skole i Moses Lake i delstaten Washington i USA.
• 1997: En 16 år gammel elev drepte rektor og en medelev i Bethel i Alaska for å få slutt på mobbing.
• Mars 1997: En mann skjøt mot hundrevis av elever ved to skoler i Sanaa i Jemen. Seks elever og to andre personer ble drept.
• Desember 1997: En 14 år gammel gutt drepte tre medelever under et bønnemøte på Heath High School i West Paducah i Kentucky i USA.
• 1998: Mitchell Johnson og Andrew Golden, to elever på 11 og 13 år, utløste brannalarmen på barneskolen Westside Middle School i Jonesboro i Arkansas i USA. Da elevene løp ut, ble fire elever og én lærer drapt av guttene.
• April 1999: I Columbine-massakren ble tolv medelever og en lærer ved Columbine High School i Littleton i Colorado i USA drept av to bevæpnede elever, før de to gjerningsmennene tok sine egne liv.
• Februar 2002: En utvist elev ved en handelsskole i Freising i Bayern i Syd-Tyskland skjøt tre mennesker på skolen og såret en lærer før han begikk selvmord.
• April 2002: I Erfurt i det tidligere Øst-Tyskland åpnet en mann ild inne på en skole etter å ha sagt at han ikke ville ta en matematikkprøve. Han tok livet av 17 personer og seg selv.
• Januar 2002: En student som var utvist fra jusstudiet ved en skole i Grundy i Virginia i USA, drepte en dekan, en professor og en medstudent.
• Oktober 2002: En student dreper tre lærere ved sykepleierhøyskolen ved universitetet i Arizona før han tar sitt eget liv.
• Mars 2005: En 16 år gammel elev skjøt fem studenter, en lærer og en sikkerhetsvakt ved Red Lake High School i Montana i USA før han tok livet av seg. Gutten hadde også drept bestefaren sin og kameraten hans.
• 27. september 2006: En omstreifer tok seks kvinnelige høyskolestudenter som gisler i Bailey i Colorado. Han drepte en av kvinnene og seg selv.
• 29. september 2006: En 15 år gammel elev drepte rektoren ved skolen han går på i Wisconsin i USA.
• 2. oktober 2006: En melkebilsjåfør beleiret amish-skolen West Nickel Mines i USA og skjøt ti jenter fra 6 til 14 år gamle før han tok sitt eget liv. Fem av jentene som ble skutt, døde.
• November 2006: En 18 år gammel, tidligere stormet en skole i Emsdetten i Tyskland og skjøt elleve mennesker før han tok sitt eget liv. Alle de sårede overlevde.
• 16. april 2007: I Virginia Tech-massakren ble 32 mennesker drept under skyting ved universitetet Virginia Tech i Blacksburg i Virginia i USA.
• 29. september 2007: En 17 år gammel elev åpnet ild inne på en videregående skole i Oroville i California i USA og tok tre elever som gisler. Ingen ble skadet fysisk.
• 7. november 2007: I massakren ved Jokela skole skjøt og drepte en 18 år gammel elev åtte medelever og lærere på Jokela-skolen i Tusby i Finland, før han begikk selvmord.
• 14. februar 2008: Fem personer ble drept og 18 ble såret da en mann åpnet ild mot et auditorium fullsatt med studenter ved North Illinois University i USA.
• 23. september 2008: I massakren ved Kauhajoki yrkesskole drepte en 22 år gammel elev ni medelever og en lærer på en yrkesskole i Kauhajoki nordvest i Finland. Han skjøt deretter seg selv og døde av skadene på sykehuset kort tid etter.
• 11. mars 2009: I skolemassakren i Winnenden skjøt og drepte Tim Kretschmer (17): tolv personer, ni elever og tre lærere, på den lokale skolen Albertville-Realschule i den tyske byen Winnenden, en forstad til Stuttgart. Ytterligere tre mennesker mistet livet da 17-åringen flyktet. Kretschner begikk selvmord etter hendelsen.
• 7. april 2011: 11 elever ble drept på barneskolen Taso da Silvera vest for Brasils hovedstad Rio de Janeiro.^[12]
• 14. desember 2012: 26 personer ble drept i på en barneskole i Sandy Hook i Connecticut, i skolemassakren på Sandy Hook Elementary School; av de 26 var 20 barn i 6–7-årsalderen.^[13]
• 16. desember 2014: I skoleangrepet i Peshawar i Pakistan ble 132 skoleelever drept av ekstremister.
• 14. februar 2018: I skolemassakren på Stoneman Douglas High School ble 17 personer, av dem 14 skoleelever under 18 år, drept under skyting ved Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i Florida.^[14]
• 2021: En 15 år gammel gutt dreper fire medelever i Michigan i USA. I 2024 blir guttens foreldre dømt til minst ti års fengsel for å ha gitt gutten våpen.
• 24. mai 2022: Nitten barn og to voksne ble drept av en 18-årig gjerningsmann på en grunnskole i byen Uvalde i Texas.^[15]
• 3. mai 2023: Åtte barn og en sikkerhetsvakt ble drept i Beograd av en 14 år gammel gjerningsperson.
• 2. april 2024: Et barn ble drept og to alvorlig skadet i Vanda i Finland av en tolv år gammel gjerningsperson.
• 4. september 2024: En 14 år gammel gutt skyter og dreper to elever og to lærere på Apalachee High Scool i Georgia.
• 16. desember 2024: Tre blir drept og seks skadet i skyting på en privatskole i Maddison i Visconsin i USA. Gjerningspersonen blir også funnet død.

• Massemord
• Masseskyting

• Dagbladet 17.04.2007: Derfor ble de drapsmenn