I perioden 1914-1924 var han formann for Norges kristelige studenterbevægelse, og fra 1914 var han i en årrekke formann i huskomiteen til Det kristelige studenterforbund i Oslo. Han fremhev selv i 1931 sin «særlig aktive deltagelse» i disse to organisasjonene, da han skulle oppsummere sitt liv og virke til et jubileumsskrift for studentene fra 1881.[4]
Han var sønn av overtollbetjent Joseph Frantz Oscar Michelet (1832–1913) og Caroline Julie Laache (1833–1915). Simon giftet seg i 1888 med forfatter og kvinnesaksforkjemperMarie Michelet (1866–1951). Ekteparet fikk en sønn som døde tidlig, samt de tre døtrene Bolette (Bodhild) Christine, Nanna (1894-1967) og Julie (Caroline Julie Magdalene).
Datteren Nanna Michelet, som i 1916 ble landets første kvinnelige landbrukskandidat, engasjerte seg i likhet med foreldrene i sosialt arbeid, og i 1924 ble hun leder i farens «Studentersettlement». I 1964 fikk Nanna Michelet Kongens fortjenstmedalje i gull for dette arbeidet.[7]Julie Michelet ble i 1925 ansatt ved The Art Institute of Chicago, og i 1931 opplyste jubileumsskriftet som ble utgitt i anledning 50-årsjubileet for farens studentkull, at Julie da hadde stillingen som «Keeper of Muhammedan Art» ved museet.[8]
^Grundt-Pedersen, Inger (1960). «Det nordiske fellesskap». Barnevernsakademiet i Oslo 1935 - 2. september - 1960: en 25-årsberetning. Oslo: Tanum. s. 9–10. «Her lå Norge langt tilbake. Først i 1918 ble det i Kristiania, som byen den gang het, slått til lyd for å få barnehager for barna det siste år før de skulle begynne på skolen. Resultatet var barnehagen på Schous plass, som kommunen startet og ennå driver. Omtrent samtidig ble en barnehage opprettet ved Studentersettlementet i Fossgården. Settlementet var grunnlagt noen år tidligere av prof. S. Michelet. Også denne barnehage eksisterer fremdeles.»
