Han var sønn av kongsbonden Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Søskenene Helena, Jóannes, Sverri, Gazet og Petur ble alle fremtredende skikkelser i det færøyske samfunnet. Søskenene fikk som små hjemmeundervisning av Joen Hans Jakob Petersen, bror av prost Fríðrikur Petersen.
I 1889, tjue år gammel, dro Sigert Patursson til vestlige Sibir og Karahavet.[1] Reisen varte i seks år, og da han vendte tilbake til Færøyene skrev han Sibirien i vore dage. Verket kom ut i 12 hefter i 1900 og 1901, og ble samlet i en bok med samme navn i 1901. Boken tar for seg, foruten selve reisen, også kulturhistorie som han oppdaget der. Blant annet skildret han et lokalt bondebryllup. En færøysk oversettelse ved Sigrið av Skarði Joensen ble utgitt i 1994. Patursson besøkte også land som Mongolia og Egypt, noe som var svært uvanlig for en færøying på den tiden.
Sigert Patursson skrev også flere skrifter til støtte for færøysk selvstyre. Han ønsket også at Færøyene skulle bli mer selvberget og utvikle et mer variert næringsliv, og så for seg skogplanting, tanghøsting, kullgruvedrift, tekstilfabrikker, ullspinnerier og vannkraftverk. Patursson ble mye latterliggjort i samtiden for disse tankene, blant annet under avisoverskrifter som «Er manden rigtig klog?», men høstet også ros.[2]