Helena Patursson avbildet sammen med andre færøyske forfattere på en frimerkeserie fra 2008.
Súsanna Helena Patursson (født 27. august1864 i Kirkjubøur, død 15. desember1916 i Kirkjubøur) var en færøysk redaktør, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun er i dag kjent som Færøyenes første feminist og grunnleggeren av kvinnelitteraturen på Færøyene og på færøysk språk. Hun etablerte Færøyenes første kvinnetidsskrift, Oyggjarnar, i 1905 og skrev for tidsskriftene Føringatíðindi og Fuglaframi. Det var Paturssons ideer som la grunnlaget for opprettelsen av kvinnesaksforeningen Kvinnufelagið i 1952. Foruten kvinners rettigheter var Patursson en klar sympatisør av Sjálvstýrisflokkurin og selvstyre- og nasjonalbevegelsens arbeid for det færøyske språks fremme.
Bakgrunn
Helena Patursson ble født på Kirkjubøargarður som datter av kongsbondePáll Patursson og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Helenas fire yngre brødre var Jóannes, Sverri, Sigert, Petur og Gazet. Helena Patursson flyttet siden til København, hvor hun fikk arbeid som advokatsekretær. Allerede i 1889 skrev hun skuespillet Veðurføst (Værfast), som var det første skuespill på færøysk, og som drøfter kvinners adgang til å delta i den færøyske nasjonalbevegelsen. I København medvirket hun til at kvinner kunne opptas i Føroyingafelag fra 1896.
Hun vendte i 1904 og etablerte i 1905 Færøyenes første kvinnetidsskrift, Oyggjarnar («Øyene»). Hun skrev også to selvbiografiske noveller, og skrev for tidsskriftene Føringatíðindi og Fuglaframi.
Helena Patursson døde ugift og barnløs i 1916, 52 år gammel.
Tidsskriftet Oyggjarnar
Oyggjarnar utkom første gang 18. april1905. Utgivelsen ble finansiert ved at 250 færøyske kvinner tegnet et treårs abonnement for 9 kroner. Dette utgjorde ca. 3% av den kvinnelige befolkningen på Færøyene. Hennes biograf Malan Marnersdóttir skriver om bladets betydning:
Det bragte artikler om kvindelige erhverv og uddannelser for kvinder, men lagde frem for alt vægt på kvindernes rolle i den nationale bevægelse, idet madlavning blev gjort til et nationalt anliggende. Kvinderne skulle sørge for at lave ordentlig mad for på denne måde at ruste næste generation til fremtidens store opgaver. Samtidig opfordrede det til ligestilling gennem at påpege, at det var vigtigt, at pigebørn fik lige så god mad som drenge. Desuden plæderede tidsskriftet for, at kvinder skulle have motion i en tid, hvor de var legemligt svage, fordi de kun havde noget at gøre udendørs i den korte sommerperiode og derfor opholdt sig inden døre hele vinteren. I Oyggjarnar fremstod en ny kvinderolle, som bevarede nogle af bondekonens produktive opgaver, men udelod andre, f.eks. kreaturpasningen. Den traditionelle uldforarbejdning fik tilført nye kvaliteter i forsøget på at omdanne den til håndarbejde, der bidrog til hjemmets forskønnelse.
Det var et mål for tidsskriftet å frembringe færøysk lesestoff til kvinner (og menn). Bladet var faktisk det eneste tidsskriftet som utkom noenlunde regelmessig på øyene i årene 1905-08.
I 1907 krevde bladet og dets redaktør kvinnelig stemmerett, hvilket senere ble innført i 1915.
