Seaboard World Airlines Flight 253A

Seaboard World Airlines Flight 253A var et militært charter-fly med 214 amerikanske soldater på vei til Sør-Vietnam. Den 1. juli 1968 ble flyet avskåret av russiske jagerfly etter uforvarende å ha krenket sovjetisk luftrom. Det ble tvunget til å lande på den sovjet-kontrollerte øygruppen Kurilene med alle 238 amerikanske borgere ombord. De ble holdt tilbake i to dager.[1]

Bakgrunn

Seaboard World Airlines' Douglas DC-8 tok av fra McChord Air Force Base, nær Seattle, Washington med kurs for Yokota Air Base i Japan. Flyet ble fløyet av Joseph D. Tosolini, med styrmann Henry Treger, flymaskinist Earl Scott og navigatør Lawrence Guernon.[2] På grunn av at flyet var på sin jomfrutur innbefattet besetningen også en "check pilot", "check maskinist" og "check navigatør".[2] Flyet holdt som planlagt en vestlig kurs til det kom på høyde med Japan, og de sovjet-kontrollerte Kuril Islands som de passerte. Japaneske radar-operatører underrettet besetningen om at de var 80 nautiske mil (150 km) ute av kurs.[1]. Det var tvil om budskapet var uforståelig på grunn av atmosfæriske forstyrrelser, eller om besetningen ikke hadde tid til å reagere. To sovjetiske MIG jagerfly, avskar Seaboards DC-8 kl. 23.20 UTC. Den amerikanske DC-8 ble loset til Burevestnik Airport flyplass på den sovjet-kontrollerte Iturup Island, og landet 23.43 UTC på den 2 400 meter lange betongbanen.[3]. Det ble ikke rapportert skader på flyet. Kapteinen slo av motorene da varselskuddet kom.

Burevestnik var en liten sovjetisk militær flyplass. I første omgang ble alle amerikanerne ombord holdt tilbake i flyet, men fikk lov å bevege seg innenfor i en radius omtrent 100 meter fra flyet. Flyets kjøkken ble tomt dagen etter og russerne leverte militær-rasjoner som bestod av grovt brød, hermetisk smør, svak kaffe, kjøttbuljong, nøtter og sigaretter. Den kvinnelige kabinbesetningen fikk lov å sove i en hangar andre natten.

Forhandlinger

Diplomatiske forhandlinger mellom Washington og Moskva startet med det samme med den amerikanske ambassadør Llewellyn Thompson som var i Moskva for forhandlinger om nedtrapping av atomprogrammet. Den ikkespredningsavtalen som var forhandlet om få uker tidligere. Den var undertegnet av USAs president Lyndon Johnson samme dag og ambassadør Thompson hadde informert statsministeren Alexei Kosygin om at krenkingen av sovetisk luftrom var utilsiktet, men Kosygin sa at hendelsen var under etterforskning.

Neste dag mottok Thompson en kort protest fra russerne.[1] Et delvis hemmelig CIA-dokument indikerte at visestatsminster Kuznetsov i en personlig kommentar tilføyde at USSR «did not wish to do anything to worsen our relations».[4] men uttrykte st det var påtrengede med et raskt svar. USA ga en kort beklagese og også kaptein Tosolini unnskyldte dette og flyet ble frigit. Da flyet landet på Misawa Air Base, nord i Japan en time senere trakk kaptein Tosolini sin beklagelse. Han insistere på at flyet ikke hadde krenket sovjetisk luftrom..[5]

Etterspill

Hendelsen medførte diplomatiske forviklinger for begge parter, forhindret fredssamtaler mellom USA og Sovjetsamveldet. Det kinesisk-sovjetiske bruddet nådde sitt høydepunkt og Kinas syn på Sovjets frigivelse av flyet, hjalp amerikanerne i kampen mot Nord-Vietnam, en av Kinas allierte.

I desember 1968 ble Seaboard ilagt en bot på 5 000 dollar av luftfartsmyndighetene "Federal Aviation Administration" fordi en Doppler-radar ombord ikke virket som den skulle.[6]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c «Diplomacy: Interlude in Iturup». Time. 12. juli 1968. Arkivert fra originalen 4. februar 2013. Besøkt 5. november 2015. 
  2. ^ a b Fox, Sylvan (1. juli 1968). «Jet With 214 Servicemen Intercepted By Russians, Forced To Land In Kuriles». New York Times. 
  3. ^ Down in the Kuriles, Bill Eastwood (crewmember)
  4. ^ Central Intelligence Bulletin, 2 July 1968 Arkivert 31. mai 2012 hos Wayback Machine., Central Intelligence Agency.
  5. ^ Trumbull, Robert (3. juli 1968). «Pilot of Freed Jet Denies He Flew in Soviet Airspace». New York Times. 
  6. ^ Seaboard fined in airspace error, New York Times, December 10, 1968, p. 94

Eksterne lenker

Autoritetsdata