Aleksej Kosygin Aleksej Nikolajevitsj Kosygin
Født		8. feb. 1904[1][2] St. Petersburg[3][4]
Død		18. des. 1980[1][5][6][7] (76 år) Moskva[8]
Beskjeftigelse		Politiker, ingeniør
Utdannet ved		Saint Petersburg State University of Technology and Design
Barn		Lyudmila Gvishiani-Kosygina
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti (1927–)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk (–1922) Sovjetunionen
Gravlagt		Kremlmurens nekropolis
Medlem av		Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet Politbyrået i Sovjetunionen
Utmerkelser		32 oppføringer Leninordenen (1939) Leninordenen (1944) Leninordenen (1954) Leninordenen (1964) Leninordenen (1974) Leninordenen (1974) Oktoberrevolusjonsordenen (1979) Røde fane-ordenen (1943) Den gylne stjernes orden Storkors av Solordenen (1970) José Marti-ordenen Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1964) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1974) Klement Gottwald-ordenen (1979) Den hvite løves orden (1970) Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen for forsvaret av Leningrad Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum Medaljen til minne om Leningrads 250-årsjubileum Helt av det sosialistiske arbeidet Znak "50 let prebyvaniya v KPSS" Republikken Polens fortjenstorden Solordenen Georgi Dimitrov-ordenen
Sovjetunionens statsminister
15. oktober 1964 – 23. oktober 1980
Forgjenger		Nikita Khrusjtsjov
Etterfølger		Nikolaj Tikhonov
Generalsekretær		Leonid Bresjnev
Visestatsminister		Dmitrij Ustinov Kirill Mazurov Dmitrij Poljanskij Nikolaj Tikhonov
Sovjetunionens visestatsminister
4. mai 1960 – 15. oktober 1964
Statsminister		Nikita Khrusjtsjov
Forgjenger		Frol Kozlov
Etterfølger		Dmitrij Ustinov
Russiske SFSRs statsminister
23. juni 1943 – 23. mars 1946
Forgjenger		Ivan Kokhlov
Etterfølger		Mikhail Rodionov
Formann for Gosplan
20. mars 1959 – 4. mai 1960
Forgjenger		Josef Kuzmin
Etterfølger		Vladimir Novikov
Aleksej Kosygin på Commons

Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født 8. februar^jul./ 21. februar 1904^greg. i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker,

I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921. Etter krigen utdannet han seg i Petrograd (som St. Petersburg het da) og var fra 1924 i 1934 i arbeid i Sibir, der han også sluttet seg til kommunistpartiet i 1927. I 1930-årene utdannet han seg videre ved Leningrad Tekstilinstitutt og han begynte som ingeniør ved Oktabrskaya tekstilfabrikk i Leningrad. Her gikk han gradene og endte opp som direktør.

Under Stalins store utrenskninger på 1930 tallet åpnet det seg mange muligheter i partiapparatet, og i 1938 begynte Kosygin å jobbe med politikk på heltid, først som leder av Leningrad transport- og industridepartement, deretter som borgermester i Leningrad.

I 1939 ble han valgt inn i Sentralkomiteen som fullt medlem, hvor han var medlem helt frem til sin død i 1980. Under krigen var han blant annet visestatsminister. Etter krigen ble Kosygin valgt inn i Politbyrået og som fullt medlem fra 1948. Han var også finansminister og «lettindustri»-minister en kort periode frem til 1953.

Etter Stalins død i 1953 steg Kosygin videre i gradene som en trofast tilhenger av Nikita Khrusjtsjov. Han ble leder av Den sovjetiske planleggingskomite og fullt medlem av Presidiet, som Politbyrået nå ble kalt. Han var også visestatsminister med mindre avbrudd fra 1940 og frem til 1960. Etter dette ble han første visestatsminister. I 1964 ble Khrusjtsjov avsatt og Kosygin overtok hans rolle som statsminister i en ledertroika hvor Leonid Bresjnev var generalsekretær og Nikolaj Podgornyj var president. Kosygin spilte selv ingen rolle i selve avsettingen av Khrusjtsjov^{[trenger referanse]}.

Kosygin fremmet flere økonomiske reformer for å skifte fokus fra tungindustri og militær produksjon til lett industri og konsumentartikler. Bresjnev støttet ikke denne politikken og bremset Kosygins reformer. Han var med å holde effektiviteten og disiplinen oppe i sovjetisk økonomi, men hans politiske stilling var svekket. På slutten av 1970-tallet var Bresjnev den ubestridte leder, men Kosygin beholdt sin stilling som statsminister og medlem av Politbyrået helt frem til uker før sin død. Han ble syk og sa fra seg sine verv i oktober 1980.