Sankt Annæ Plads (København)

Sankt Annæ Plads
Basisdata
LandDanmark
KommuneKøbenhavns kommune

Kart
Sankt Annæ Plads
55°40′54″N 12°35′26″Ø

Nr. 15: Jeginds gård, nå Sveriges ambassade, ble oppført for tømmerhandler Johan Jegind i 1752 etter tegninger av Nicolai Eigtved. Bygningen ble forhøyet i 1853-55. Blant tidligere kjente beboere er Carl Moltke (1798-1866) som bodde her fra 1845 til 1854. Også konseilspresident Christen Fonnesbech (1817-80) har hatt huset som bolig.

Sankt Annæ Plads er en langstrakt plass i København, med navn etter et kapell som lå nord for plassen i middelalderen og var viet til jomfru Marias mor Sankt Anna. På 1500-tallet lå det også et sykehus her som var oppkalt etter Sankt Anna.[1] Kapellet ble rundt 1640 avløst av den 12-kantede rundkirken Sankt Anna som ble tatt ned etter svenskekrigene på 1650-tallet for å brukes til forsterkning av Københavns forsvarsverker.[2]

Plassen danner en overgang mellom området ved Nyhavn og Frederiksstaden. Ved plassens utløp i Bredgade står en rytterstatue i bronse av kong Christian X, utført av Einar Utzon-Frank og reist i 1954. Plassen går mot øst til Kvæsthusbroen ved Skuespilhuset.

Den regulære plassen ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under anleggelse. Før dette var det bare en smal gate, Sankt Annæ Gade, og langs denne løp en kanal som ble kalt Sankt Annæ Grav.

1800-tallet var Garnisonspladsen en alminnelig betegnelse for Sankt Annæ Plads fordi Garnisonskirken ligger her.

Ved Sankt Annæ plass er det i tillegg til Utzon-Franks rytterstatue flere skulpturer, blant annet Rasmus Andersens skulptur av Carl Frederik Tietgen, Otto Evens' figurgruppe «En napolitansk fisker lærer sin sønn å spille på fløyte» og August Saabyes portrettskulptur av J.P.E. Hartmann.

I 1859 skrev Georg Brandes diktet «En Vinteraften paa Sankt Annæ Plads».[3] Han var da 17 år og bodde hos sine foreldre i Kronprinsensgade, men senere kom han til å bo på plassen han hadde diktet om, i nr 24. Herman Bang bodde en tid på hjørnet av Lille Strandstræde og Sankt Annæ plass.[4]

Markante bygninger rundt plassen

Med sol fordrev han sott og sår.
Hans navn står lysende igen
så evigt, som hans værk består.[8]
  • Nr. 15: Jeginds gård, nå Sveriges ambassade, 1752 av Nicolai Eigtved, forhøyet i 1853-55.
  • Nr. 15A-B: 1853-55 for grosserer Ph. Randrup. Også del av den svenske ambassaden.
  • Nr. 16: Sant [sic] Annæ Hus, 1898 av Thorvald Jørgensen.
  • Nr. 17: Lensgrevene av Knuth til Knuthenborgs vinterresidens (1868 i nygotikk, tilskrives både C.V. Nielsen og Johan Schrøder).
  • Nr. 19: Tidligere Niels Brocks Handelsskole, 1890-91 av Albert Jensen).
  • Nr. 20-20A: 1857 av H.C. Tybjerg.
  • Nr. 21: Hotel Codan, 1948-50 av Ole Falkentorp, Harald Petersen og Ole Buhl.
  • Nr. 22/Toldbodgade 23: 1854 av H.C. Tybjerg.
  • Nr. 24: Hit flyttet Georg Brandes i februar 1883 da han kom fra Berlin[9] med sin familie.[10]
  • Nr. 28: DFDS' tidligere hovedsete, nå JL-Fondet, Kvæsthusgade 9-11, København (1871-72 av Georg E.W. Møller, bygget om av Albert Jensen 1891-94).
  • Nr. 36/Kvæsthusgade 10: Skuespilhuset, 2004-08 av Lundgaard & Tranberg.

Referanser

Eksterne lenker